«Kroppen vår er på ein måte «kunsten» - alt vi jobbar med er på ein måte å gjere alt finare» - Ein kvalitativ studie av kroppsbilete og kroppspress blant norske profesjonelle dansarar

Abstract

Samandrag

Bakgrunn: Omgrep som kroppsbilete, kroppspress og skjønnheitsideal har dei siste åra fått ein betydeleg plass i dagens samfunn. Tidlegare studiar har vist at kroppspress og kroppsmisnøye kan vere særleg utbreidd i estetiske idrettar, slik som dans. Derimot er det ingen studiar som eksplisitt undersøker relasjonen mellom kroppsbilete, kroppspress og dans blant profesjonelle dansarar i Noreg. Dans som både ein idrett og kunstform, omfattar eit breitt spekter av stilartar, der kvar stil har sine unike krav og forventningar for å optimalisere publikumsopplevinga. Dette har vekt ei interesse for å ta utgangspunkt i dei to ulike stilane kommersiell dans og klassisk ballett, og derav undersøke nærmare kva erfaringar og refleksjonar desse dansarane har knytt til dette.

Hensikt: Hensikta med studien er å skape ei betre forståing rundt kva som potensielt bidreg til kroppspress og kroppsmisnøye blant dansarar. Som teoretisk rammeverk er Cash (2004, 2012) og Tiggemann (2011, 2012) sine perspektiv på kroppsbilete nytta for underbyggje denne tematikken.

Metode: Studien baserer seg ein kvalitativ metodetilnærming med semistrukturerte intervju av seks informantar, der fire av desse representerer den kommersielle stilen og to den klassiske balletten. Empirien er analysert gjennom Braun & Clarke (2006) sin framgangsmåte for tematisk analyse.

Resultat: Resultata frå denne studien indikerer at det finst ein tett samanheng mellom dans og kroppsbilete, og at desse to variablane gjensidig påverkar kvarandre. Informantane understrekar korleis dans har forma deira personlegdom, kroppsbilete og sjølvkjensle positivt, men erkjenner også at det eksisterer kroppspress og kroppsmisnøye innanfor deira miljø, spesielt innanfor klassisk ballett. Vidare viser studien at kommersiell dans, trass sitt meir liberale og inkluderande rykte, også opplever kroppspress og kroppsmisnøye. Praktiseringa av typecasting i kommersielle produksjonar bidreg til å oppretthalde strenge kroppsstandardar, noko som kan påverke dansarane sitt kroppsbilete negativt. Gjennom den innsamla empirien drøftar studien også potensielle tiltak for å redusere kroppspress og fremje eit sunt kroppsbilete blant dansarar. Informantane framhevar auka openheit og opplæring om helse og ernæring som sentrale element. Vidare argumenterer dei for nødvendige samfunnsendringar for å betre anerkjenninga av dansarar og støtte deira helse og velferd. Dette inkluderer å endre haldningar til dans og kropp i samfunnet, samt å tilby fleire ressursar for førebygging og støtte.

Konkluderande tankar: Basert på funna i dette forskingsprosjektet, kan tematikken i denne oppgåva vurderast som både idrettsvitskapeleg relevant, samt relevant for min profesjon som lektor i kroppsøving og idrettsfag. Dette ved at den avdekkjer korleis sosiokulturelle og individuelle faktorar bidreg til å forme desse idrettsutøvarane sitt kroppsbilete. Vidare belyser studien korleis desse problemstillingane kan ha overføringsverdi til samfunnet generelt, særleg gjennom kroppsøvingsfaget, som er obligatorisk for alle norske barn og unge. Resultata kan bidra til utvikling av tiltak som fremjar eit positivt kroppsbilete i både idrett og kroppsøving, og dermed styrke den generelle psykiske helsa og velværet blant idrettsutøvarar og elevar.

Abstract

Background: Terms such as body image, body pressure, and beauty ideals have gained significant prominence in today's society. Previous studies have shown that body pressure and body dissatisfaction can be particularly prevalent in aesthetic sports, such as dance. However, no studies explicitly examine the relationship between body image, body pressure, and dance among professional dancers in Norway. Dance, as both a sport and an art form, encompasses a wide range of styles, each with its unique demands and expectations to optimize audience experience. This has sparked an interest in focusing on the two distinct styles of commercial dance and classical ballet, and thus investigating the experiences and reflections of dancers in these styles.

Aim: The aim of this study is to develop a better understanding of the potential contributors to body pressure and body dissatisfaction among dancers. Cash's (2004, 2012) and Tiggemann's (2011, 2012) perspectives on body image are utilized as a theoretical framework to support this topic.

Method: The study is based on a qualitative methodological approach with semi-structured interviews of six informants, four representing the commercial style and two representing classical ballet. The empirical data is analyzed using Braun & Clarke's (2006) method for thematic analysis.

Results: The results of this study indicate a close relationship between dance and body image, with these two variables mutually influencing each other. Informants emphasize how dance has positively shaped their personality, body image, and self-esteem but also acknowledge the existence of body pressure and body dissatisfaction within their environments, especially in classical ballet. Furthermore, the study shows that commercial dance, despite its more liberal and inclusive reputation, also experiences body pressure and body dissatisfaction. The practice of typecasting in commercial productions contributes to maintaining strict body standards, which can negatively affect dancers' body image. Through the collected empirical data, the study also discusses potential measures to reduce body pressure and promote a healthy body image among dancers. Informants highlight increased openness and education about health and nutrition as key elements. They further argue for necessary societal changes to improve the recognition of dancers and support their health and welfare. This includes changing societal attitudes towards dance and body, as well as providing more resources for prevention and support.

Concluding thoughts: Based on the findings of this research project, the topic of this thesis can be considered relevant both scientifically and for my profession as a lecturer in physical education and sports. It reveals how sociocultural and individual factors contribute to shaping these athletes' body image. Additionally, the study highlights how these issues can be transferable to society in general, especially through physical education, which is a mandatory subject for all Norwegian children and youth. The results can contribute to the development of measures that promote a positive body image in both sports and physical education, thereby enhancing the overall mental health and well-being of athletes and students.