Transport for alle? En casestudie av hvilken betydning kollektivtransport har for levekår i Trondheim kommune

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvilken betydning tilgang til kollektivtransport har for levekår. Samfunnet står ovenfor utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling og økende sosioøkonomiske ulikheter. Tilgang til kollektivtransport i levekårsutsatte områder reflekterer samspillet mellom urban mobilitet og sosioøkonomisk ulikhet. Rettferdig transportfordeling er et relativt nytt felt innen transport, og handler om å skape transportsystemer som fremmer sosial rettferdighet og likestilling. Mangel på tilgang til transport kan føre til transportulempe, som kan oppstå på grunn av geografiske forhold, sosioøkonomisk status, transportsystemets egenskaper og individuelle faktorer.

Det er utarbeidet tre underproblemstillinger for å avgrense oppgaven: 1. Hvordan er tilgjengeligheten til kollektivtransport i levekårsutsatte områder i Trondheim kommune? 2. Hvordan oppleves tilgjengeligheten for reisende med kollektivtransport i byområder med levekårsutfordringer? og 3. Hvordan adresserer Trondheim kommune betydningen av tilgang til kollektivtransport for levekår i sine overordnede planer og strategier? For å svare på underproblemstillingene er Trondheim kommune, og levekårssonene Tempe-Sorgenfri og Saupstad brukt som studieområder. Det er brukt en blandet metodisk tilnærming med casestudie for å svare på hovedproblemstillingen om hvilken betydning kollektivtransport har for levekår. Det er gjennomført tilgjengelighetsanalyser i GIS over Trondheim kommune og levekårssonene, fokuserte intervjuer på busstoppene i levekårssonene og gjennomgang av overordnede planer og strategier knyttet til kollektivtransport og levekår i Trondheim kommune.

Resultatene viser at tilgjengelighet varierer etter geografisk plassering av levekårssonen og tidspunkt man velger å reise med kollektivtransport. Tempe-Sorgenfri har generelt bedre tilgang til kollektivtransport enn Saupstad på grunn av geografisk plassering til sentrum og høyere frekvens på busstopp. Objektive målinger av tilgjengelighet og hvordan reisende opplever tilgjengelighet samsvarer ikke alltid. Selv om Tempe-Sorgenfri skårer bedre på tilgjengelighet i de objektive målingene, rapporter reisende med kollektivtransport fra Saupstad i de fokuserte intervjuene at de er tilfredse med tilbudet. I analysen kommer det også frem at tilgang til kollektivtransport er kritisk for sosial deltakelse, og manglende tilgjengelighet kan føre til transportulempe og sosial eksklusjon.

Trondheim kommune prioriterer kollektivtransport i sine overordnede planer og strategier. Kollektivtransport kan fremme sosial rettferdighet ved at flere får tilgang til transportgoder og deltakelse i samfunnet. Kommunen legger frem få konkrete tiltak rettet mot rettferdig transportfordeling.

Oppgaven konkluderer med at et velfungerende kollektivsystem kan redusere forekomsten av transportulempe og sosial eksklusjon.

This master’s thesis explores the significance of access to public transport in relation to living conditions. Society faces challenges related to sustainable development and increasing socioeconomic inequalities. Access to public transport in disadvantaged areas reflects the interplay between urban mobility and socioeconomic inequality. Justice in transport is a new field within transportation, aiming to create systems that promote social justice and equality. Lack of access to transportation can lead to transport disadvantage, which can arise due to geographical factors, socioeconomic status, the characteristics of the transport system, and individual factors.

Three sub-questions have been formulated to delineate the thesis: 1. What is the accessibility to public transport in disadvantaged areas in Trondheim municipality? 2. How is accessibility perceived by public transport users in urban areas with living condition challenges? 3. How does Trondheim municipality address the importance of access to public transport in relation to living conditions in its overarching plans and strategies? To answer these sub-questions, the municipality of Trondheim, along with the disadvantaged areas of Tempe-Sorgenfri and Saupstad, are used as study locations. A mixed methods approach with case study is employed to investigate the impact of access to public transport in relation to living conditions. Accessibility analyses in GIS for the municipality and the disadvantaged areas, focused interviews at the bus stops in the disadvantaged areas, and reviews of overarching plans and strategies related to public transport and living conditions in Trondheim are conducted.

The results indicate that the accessibility varies according to the geographical location of disadvantaged areas and travel time. Tempe-Sorgenfri has better access to public transport than Saupstad due to its proximity to the city centre and higher bus stop frequency. Objective measures of accessibility do not always align with how travellers perceive accessibility. Although Tempe-Sorgenfri scores higher on objective accessibility measures, public transport users from Saupstad report in the focus interviews that they are satisfied with the service. The analysis also reveals that access to public transport is crucial for social participation, and lack of accessibility can lead to transport disadvantage and social exclusion.

Trondheim municipality prioritizes public transport in its overarching plans and strategies. Public transport can promote social justice by providing more people with access to transportation and participation in society. However, the municipality presents few concrete measures specifically aimed at equitable transport distribution.

The thesis concludes that a well-functioning public transport system can reduce occurrences of transport disadvantage and social exclusion.