Side om side

Abstract

Hva er et hjem for en som har levd uten fast adresse, tak over hodet, tørt gulv under føttene og en dør å lukke og låse? Hva er naboskap for en som strever med å mestre det å bo?

Hvordan kan arkitektur være med å gi en stemme til, og skjerme, noen av samfunnets aller mest sårbare og utsatte?

Ved å prosjektere boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser i sammenheng med naboskapsstrukturer, søker jeg i denne oppgaven å utforske hvordan arkitektur og relasjonen til de nærmeste omgivelsene kan være med på å bedre livskvaliteten til mennesker med rus- og psykiske lidelser, og samtidig bidra til et mer inkluderende og robust samfunn, side om side.

What is a home for someone who has lived without a fixed address, a roof over the head, dry floor under the feet and a door to close and lock? What is vicinity for someone struggling to master living?

How can architecture help give a voice to, and shield, some of society's most vulnerable and exposed?

By designing housing for people with substance abuse and mental disorders in the context of neighborhood structures, I seek in this thesis to explore how architecture and the relationship to the immediate surroundings can contribute to improving the quality of life of people with substance abuse and mental disorders, and at the same time contribute to a more inclusive and robust society, side by side.