Reconstructed Territory

Abstract

Byspredning har ført til fremveksten av en distinkt urban morfologi rundt sentrene av mange store byer. Disse områdene kalles ‘in-between city’ og har både urbane og suburbane kvaliteter. Ettersom klimakrisen krever at vi tenker nytt rundt hvordan vi utnytter steder og ressurser er det nødvendig å reparere og fortette disse områdene i stedet for å utvide byen ytterligere. Likevel er rådende praksis for slike områder at eksisterende bebyggelse jevnes med jorda for å gi plass til ny boligutbygging. Denne utviklingen er særlig tydelig i Hovinbyen i Oslo, og skaper ikke gode byer som fører oss lenger unna en løsning på klimakrisen. Masteroppgaven er et alternativ til dagens praksis ved å transformere industrielle og post-industrielle områder i urbane regioner til flerfunksjonelle og mangfoldige bydeler.

Byer skal romme mangfoldet av menneskelige aktiviteter. Å flytte 'uønskede' aktiviteter ut av byene gjør at natur og dyrket mark bygges ned. Industri, produksjon og logistikk er funksjoner som opererer for å støtte bylivet og drar nytte av å være i byen. Etter hvert som samfunnets behov og utfordringer utvikler seg, må vi kontinuerlig balansere samspillet mellom dets impulser og våre bygde omgivelser.

Med Ulven som utgangspunkt har vi som mål å reparere den fragmenterte industribyen og legge grunnlaget for en mer mangfoldig og multifunksjonell by. Gjennom gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygninger uavhengig av deres kulturelle eller historiske verdi, kan vi utvikle materielle, estetiske og romlige praksiser som gir historisk nærvær og retorisk kraft til et nytt arkitektonisk- og tektonisk uttrykk.

City sprawl has led to the emergence of a distinct urban morphology surrounding the centres of many large cities. Referred to as the ‘In-between City’, these areas embody both urban and suburban qualities. As the climate crisis requires us to rethink our use of space and resources, it is necessary to repair and densify these areas instead of expanding the city further. However, the current practice we see in Hovinbyen of demolishing everything and starting over is not the way to achieve good cities or reach our climate resolutions. The diploma critiques and offers an alternative to the current practice of transforming industrial and post-industrial sites in urban regions into monofunctional housing developments.

Cities should be able to house the diversity of human activities. Evicting ‘unwanted’ activities and relocating them to the outskirts of the city, while destroying natural habitats or cultivated land will lead to additional problems down the line. Industry, production and logistics are functions that operate to support urban life and benefits from being in the city. As society’s needs and challenges evolve, we must continually balance the interplay of its impulses with the rigidness of our built environment.

With Ulven as site we aim to repair the fragmented character of the industrial city and lay the foundation for a more diverse and multifunctional city. Through re-use and transformation of all viable, existing buildings irrespective of their cultural or historic value, we can develop material, aesthetic and spatial practices and that give historic presence and rhetorical power to a new architectural and tectonic expression.