Prioriteringslandskapet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i et velferdsstatsperspektiv

Abstract

Bakgrunn: Velferdsstaten er under press, og det forventes at kommunene må prioritere hardere framover. I denne artikkelen analyserer og diskuterer vi prioriteringslandskapet knyttet til helse- og omsorgstjenestene, med et særlig søkelys på utfordringer for langtidstjenester og eldreomsorg i kommunene. Metode: Sammenfatning og analyse av artikler fra en større tverrfaglig multisenterstudie (PriCare), basert på registerdata, spørreskjemadata og feltarbeid med observasjoner og intervjuer. Hovedresultater: Kommunene er på vei mot en økt tjenestespesialisering samtidig som tjenestetilbud også avhenger av kommunale kjennetegn som kommunestørrelse. Dette gir ulike typer modeller for tjenestedistribusjon i kommunene. Det foregår behovsfortolkninger med høye terskler for å tildele omfattende, langvarige helse- og omsorgstjenester. Det er på den annen side klare ambisjoner om å ha lave terskler for å gi forebyggende og rehabiliterende tjenester. Analysene avdekker at konsekvensene av prioriteringene som gjøres på overordnet beslutningsnivå, skyves nedover til tjenesteutøverne som møter tjenestemottakerne personlig. Konklusjon: Prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene synes å utfordre tradisjonelle verdier i velferdsstaten gjennom redefinering(er) av hva som er nødvendige helse- og omsorgstjenester. Velferdsstatens tradisjonelle kjennetegn med vektlegging av tjenesteyting for å sikre grunnleggende og langvarige helse- og omsorgsbehov er utfordret. Potensialitet for rehabilitering synes å framstå som et sterkt prioriteringskriterium i dagens helse- og omsorgstjenester.

Background: The welfare state is under pressure, and it is expected that municipalities will face harder prioritises in the future. In this article, we analyse and discuss the priority setting landscape in the health and care services, focusing on challenges for long-term care services. Methods: Analysis of registry data, questionnaire data and fieldwork with observations and interviews from an interdisciplinary multi-centre study (PriCare). Results: The municipal health and care services appear increasingly specialised, and the level of specialisation is associated with municipal characteristics such as population size. Due to this variation in service provision, we identify different types of models for service distribution in the municipalities. Comprehensive assessments of patientsʼ needs take place with high thresholds for allocating extensive, long-term health care services, alongside clear ambitions to have low thresholds for providing preventive and rehabilitative services. Furthermore, the responsibility for justifying the priority setting conducted at the policy and decision-making level, and the handling of its consequences, are moved down to the service providers who meet the service recipients in person. Conclusion: Priority setting in the municipal health and care services seems to challenge traditional values in the welfare state through redefinition(s) of what constitutes necessary health and care services. The traditional emphasis of the welfare state on the provision of services to ensure basic and long-term care needs, have come under threat. The potential for rehabilitation appears to have gained foothold as a decisive prioritisation criterion for priority setting in the current health and care services.