Powerhouse i Norge

Abstract

FN og Parisavtalen stiller strenge krav for videre utvikling av eiendom og bygninger, dermed er det kritisk å finne nye og forbedrede løsninger for boligutvikling. I årene framover blir det nødvendig å finne og utvikle bærekraftige løsninger og fremgangsmåter, på allerede eksisterende beslutninger. Med bakgrunn i dette, skal oppgaven se på hvordan powerhouse kan bidra og oppfordre til klima- og miljøvennlig boligutvikling. Videre skal oppgaven undersøke hvordan man kan tilrettelegge for flere powerhouseboliger, vurdere kjerneprosessene ved powerhouse og «vanlig» boligutvikling, og til slutt se på hvordan BREEAM-NOR har innvirket på miljøfokuset innen boligutvikling. Forskningsspørsmålene skal sikre god innsikt i tankeganger, fremgangsmåter og prosesser, og gi grunnlag for å vurdere og besvare problemstillingen. For å besvare forskningsspørsmålene er det tatt kontakt med byggherrene til tre boligprosjekter, hvor ønsket var å kartlegge deres fokus og gjennomførte tiltak for å fremme miljøvennlig utvikling. Prosjektene omhandler Ladebyhagen (OBOS), Nye Lilleby (Nordr) og Gartnersletta Powerhouse Lade (Skanska). Etter gjennomført analyser, viser resultatene at programmeringsprosessen og prosjekteringsprosessen er utslagsgivende for utviklingen av miljøvennlige boliger. Prosjektene viser også store avstander rundt klima- og miljø, hvor en del kan spores tilbake til perioden prosjektene ble igangsatt og gjennomført. Ved igangsetting av Ladebyhagen og Nye Lilleby var ikke bransjen like opptatt av klima og miljø, og prosjektledere kunne sette mål ut ifra deres perspektiv og markedssituasjon ved oppstart av prosjektet. I motsetning, besluttet og fastsatte Gartnersletta sine målsetninger og ambisjoner i starten av programmeringsprosessen (idefasen), og tilrettela for videre utvikling med samme ambisjoner. Gjennom bransjeutvikling og stor økning i fokus og oppmerksomhet rundt BREEAM, FN, Parisavtalen og lignende, har boligutvikling fått et nytt liv og man begynner allerede i programmeringsprosessen for å fastsette målsetninger og tilrettelegging for klima- og miljøvennlig utvikling. Gjennom miljøsertifiseringer som BREEAM har man fått krav og vilkår i forhold til prosjektet og dens egenskaper. Ved økt oppmerksomhet på miljøvennlig utvikling er det mer ønskelig for byggherrer og boligprosjekter å oppnå ett høyere nivå i sertifiseringen, enn hva tilfellet var tidligere. Kravene øker proporsjonalt med nivåene i forhold til prosjektet, materialbruk, tilrettelegging og generell miljøvennlig gjennomføring. Ved at byggherrer har høyere fokus på temaet, har bransjen og verdikjeden blitt påvirket, og sammen økt utviklingen og innovasjonen av miljøvennlige løsninger. Sammenligner man prosjektene, er det ikke enorme forskjeller i helhetsbildet. De «vanlige» boligprosjektene er ikke alt for langt unna powerhouse prosjektet, men det er spesielt håndteringen av materialvalg og energiproduksjon som skiller dem. Ved Gartnersletta er det tatt og gjennomført bastante valg rundt mest miljøvennlig materialer i forhold til bæresystemer, og gjennomført gjenbruk hvor det var mulig. Samtidig har de tilrettelagt for lokal energiproduksjon. Dette er store og krevende tiltak, men ikke umulig å gjenskape for andre prosjekter. Oppgaven legger frem informasjon og kunnskap rundt prosjektene, som tilsier at det er mulig å gjennomføre og tilrettelegge for mer klima- og miljøvennlige boligutvikling. Ved gjennomgang av Gartnersletta var det kritisk å beholdet fokuset gjennom hele byggeprosjektet, og at programmerings- og prosjekteringsprosessen er like viktig som selve produksjonsprosessen.

Konklusjonen viser at powerhouse tydeliggjør viktigheten med å ha fokus på klima og miljø fra start av, og opprettholde det gjennom prosjektet. Videre legger den fram at reguleringer rundt energideling og overføring fra privatpersoner må endres og gjøres midlere, på den måten vil det oppfordre for mer powerhouse utvikling. Til slutt vil avhandlingen påvise at det ikke er store forskjeller på prosjektene, og at prosjektet til Skanska er mulig gjenskapes. Gartnersletta viser ytterpunktet for boligutvikling i dag og hva som er mulig å gjennomføre ved god prosjektering, samtidig viser det hvor god kontroll man kan få ved å etablere klimagass- og energiregnskap for prosjektet. Om flere powerhouseboliger vil bli skapt i fremtiden er vanskelig å si, men Gartnersletta viser at det er mulig og oppfordrer forhåpentligvis bransjen til å gjennomføre lignende tiltak og prosjekter slik at vi kan nå målene og kravene satt for nasjonen gjennom Parisavtalen.

The UN and the Paris Agreement impose strict requirements for the further development of property development, making it critical to find new and better solutions for housing development. In the coming years, it will be necessary to find sustainable solutions and approaches based on already existing decisions. Based on this, will the thesis examine how the concept of a powerhouse can contribute to and encourage climate- and environmentally-friendly housing development. Furthermore, the thesis will investigate how to facilitate the creation of more powerhouse homes, assess the core processes of housing development in both powerhouse and "conventional" developments, and finally, analyze how BREEAM-NOR has impacted the environmental focus within housing development. The research questions aim to provide a thorough understanding of the mindsets, approaches, and processes involved, offering a foundation for evaluating and answer the main issue. To address the research questions, contact was made with the developers of three housing projects, with the intention of understeanding their focus and how they implemented measures to promote environmentally friendly development. The projects include Ladebyhagen (OBOS), Nye Lilleby (Nordr), and Gartnersletta Powerhouse Lade (Skanska). After conducting the analyses, the results indicate that the programming and design processes are decisive for the development of environmentally friendly housing. The projects also reveal significant differences regarding climate and environment, largely depending on when the project was initiated and carried out. During the initiation of Ladebyhagen and Nye Lilleby, the industry was less focused on climate and environment, and is was normal for project managers to set goals based on their perspectives and market conditions. In contrast, Gartnersletta established its goals and ambitions at the start of the programming process (the idea phase) and facilitated further development with the same ambitions. Through industry development and a significant increase in focus and attention on BREEAM, the UN, The Paris Agreement, and similar initiatives, housing development has been revitalized, and they start as early as the programming phase with goals and facilitation for climate- and environmentally-friendly development. Environmental certifications such as BREEAM have introduced requirements and conditions related to the project and its characteristics. With increased attention to environmentally friendly development, developers and housing projects now aim to achieve higher certification levels than previously The requirements increase proportionally with the levels in relation to the project, material usage, facilitation, and overall environmentally friendly execution. As developers place more emphasis on this topic, the industry and value chain have been influenced, collectively enhancing the development and innovation of environmentally friendly solutions. When comparing the projects, there are no substantial differences overall. The "conventional" housing projects are not significantly far from the powerhouse project, but the handling of material selection and energy production notably differentiates them. At Gartnersletta, firm decisions were made regarding the use of the most environmentally friendly materials for structural systems, and reuse was implemented where possible. Additionally, local energy production was facilitated. These are significant and demanding measures but are not impossible to replicate in other projects. The thesis presents information and knowledge about the projects, indicating that it is feasible to implement and facilitate more climate- and environmentally-friendly housing development. It is crucial to maintain focus throughout the construction project, with the programming and design processes being as important as the actual production process. The conclusion highlights that the powerhouse concept underscores the importance of focusing on climate and environment from the start, and maintaining throughout the project. Furthermore, it suggests that regulations regarding energy sharing and transfer for private individuals must be changed and sophened up to encourage more powerhouse development. Finally, the thesis will demonstrates that there are no significant differences between the projects, and that Skanskas project can be replicated. Gartnersletta exemplifies the current extremity of housing development and what is achievable with proper design and control, as well as the benefits of conducting greenhouse gas and energy accounting. Whether more powerhouse homes will be created in the future is difficult to predict, but Gartnersletta shows that it is possible and hopefully encourages the industry to implement similar measures and projects.