Kystbyenes uterom: Revitalisering av sjøkanten i Kristiansund

Abstract

I kystbyer verden rundt har det fra 1960-tallet og utover vært økt oppmerksomhet rundt revitalisering av sjøkanten og verdien av vannkanten som ressurs for byrommene. Vannk- anten kan blant annet brukes som ressurs i byutviklingen for å bidra til attraktivitet og rekreasjon. Samtidig er ikke alle kystbyenes byrom utformet for å imøtekomme dagens behov, og flere har utfordringer knyttet til endringer i bruk, i tillegg til at trafikkbildet kan være en utfordring. Innledningsvis i oppgaven blir det presentert bildeeksempler som viser denne utviklingen.

Motivasjonen for temaet har bakgrunn i flere besøk i kystbyen Kristiansund hvor jeg betraktet at bylivet har begrenset kontakt med sjøen, samtidig som biltrafikken dominerer i sentrum. På bakgrunn av dette ble det formulert følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

- Hvordan kan Kaibakken, Storkaia og Vågekaia revitaliseres, og stedsidentiteten som kystby styrkes? 1. Hvordan brukes områdene i dag, og hvilke utfordringer har de? 2. Hva er innbyggernes behov? 3. Hvilke muligheter finnes for å forbedre Kaibakken, Storkaia og Vågekaia?

For å møte de nevnte utfordringene blir det gjennom en mulighetsstudien undersøkt hvordan sjøkanten i Kristiansund kan revitaliseres med ulike planleggingsgrep. Gjennom stedsanalyse, observasjoner, befaringer og intervjuer ble det avdekket utfordringer ved sjøkanten knyttet til trafikkbildet, grå flater og mangel på tilrettelegging for fotgjengere. Resultatene viste også et behov for flere møteplasser ved sjøkanten og bedre tilrettelegging. Gjennom mulighetsstudien ble det derfor presentert ulike utformingsforslag som sikter på å skape mer kontakt med vannet gjennom rekreasjonsmuligheter ved sjøen, tilrettelegge mer for myke trafikanter, begrense trafikken og etablere mer grønnstruktur.

Forslagene visualiseres med kart, inspirasjonsbilder og illustrasjoner, og tiltakene er basert på informasjon innhentet gjennom kunnskapsgrunnlag, stedsanalyse, observasjoner, intervjuer og samtaler med innbyggere, samt egne ideer.

In coastal cities around the world, from the 1960s onwards, there has been increased attention to the revitalization of the waterfront and the value of the waterfront as a resource for urban spaces. The waterfront can, among other things, be utilized as a resource in urban development to contribute to attractiveness and recreation. At the same time, not all coastal cities are designed to meet today’s needs, and several face challenges related to changes in land use, as well as issues caused by traffic. At the beginning of the thesis, image examples are presented to show this development.

The motivation for the theme is rooted in several visits to the coastal town of Kristiansund, where I considered that city life has limited contact with the sea, while car traffic seems to dominate in the centre. Based on this, the following problem statement and research questions were formulated:

- How to revitalize Kaibakken, Storkaia and Vågekaia, and how to strenghten the place's identity as a coastal town? 1. How are the areas used today, and what challenges do they face? 2. What are the citizens' needs? 3. What opportunities exists to improve Kaibakken, Storkaia and Vågekaia?

In order to meet the challenges, a feasibility study examines how the waterfront in Kristiansund can be revitalized with various planning measures. Through site analysis, observations, inspections and interviews, challenges at the seafront related to the traffic situation, gray surfaces and a lack of pedestrian amenities, were uncovered. The results also showed a need for more meeting places near the sea and better facilities for recreation. Through the feasibility study, various design proposals were therefore presented which aim to create possibilities for water interaction through recreational opportunities by the waterfront, icrease walkability for pedestrians, limit traffic and establish more green infrastructure.

The proposals are visualized with illustra- tions, maps and pictures, and the measures are based on information obtained through knowledge bases, the site analysis, observa- tions, interviews and conversations with residents, as well as my own ideas.