Can adding supervised exercise into traditional treatment affect different aspects of physical activity in adolescents with mental disorders?

Abstract

Formål: En av syv 10-19-åringer opplever en mental lidelse, og fysisk inaktivitet er en stor bekymring i denne aldersgruppen da 81% ikke oppfyller WHOs’ anbefalinger for daglig fysisk aktivitet. Selv om forskning på voksne viser at veiledet aerob trening har en positiv effekt på fysisk og mental helse, finnes det begrenset data om effekten av trening hos ungdom med mentale lidelser. Denne RCT-pilotstudien undersøker endringer i ulike aspekter av fysisk aktivitet av å inkludere veiledet trening i den tradisjonelle behandlingen hos ungdom i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Metode: Av 35 inviterte, ble 22 inaktive ungdommer i alderen 12-17 år (16.1 ± 1.3 år, 55% kvinner) som mottok behandling for mentale lidelser ved BUP, St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge, tilfeldig fordelt til enten treningsgruppen (n = 11) eller kontrollgruppen (n = 11). Actigraph GTX3+ ble brukt for å måle nivåene av fysisk aktivitet ved baseline og etter 12 uker. Lineære blandingsmodeller (LMM) ble brukt for å estimere forskjeller mellom gruppene i moderat-kraftig fysisk aktivitet (MVPA), total fysisk aktivitet (TPA), stillesittende tid (SED) og skritt. Resultater: Det var ingen statistiske forskjeller i objektivt målt fysisk aktivitet mellom treningsgruppen og kontrollgruppen etter 12 uker. Estimerte endringer viste treningsgruppen 10.6 min/dag høyere MVPA (p=0.32), 87.2 flere min/dag med stillesittende tid (p=0.15) og 2038.7 flere trinn per dag (p=0.16) sammenlignet med kontrollgruppen etter 12-ukers intervensjon. Begge gruppene opplevde en økning i TPA, men kontrollgruppen viste estimert 35.1 CPM høyere TPA etter 12 uker sammenlignet med treningsgruppen (p=0.76). Konklusjon: Det var ingen signifikante forskjeller mellom treningsgruppen og kontrollgruppen i fysisk aktivitet etter 12 uker, til tross for estimerte endringer som antyder ønskelige og betydningsfulle endringer i treningsgruppen. Dette er en pilotstudie og tolking av disse resultatene krever forsiktighet. Flere studier av høy kvalitet og med tilstrekkelig statistisk kraft på effekten av trening for ungdommer med mentale lidelser er nødvendig.

Nøkkelord: ungdom, fysisk aktivitet, psykiske lidelser

Objective: One out of every seven 10-19-year-olds experiences a mental disorder, and physical inactivity is a major concern in this age group as 81% of adolescents (11–17 years) do not meet WHO recommendations for daily physical activity. Although, research in adults presents supervised aerobic exercise to have a positive effect on physical and mental health, limited data exist on the effect of exercise in adolescents with mental disorders. This RCT pilot study aims to see the changes in different aspects of physical activity (PA) of adding supervised exercise into the traditional treatment for adolescents in Child and Adolescent Psychiatry (CAP). Method: Out of 35 invited, 22 inactive adolescents aged 12-17years (16.11.3 years, 55% female) receiving treatment for mental disorders at CAP St. Olav’s Hospital, Trondheim, Norway, were randomly allocated to either the exercise group (n=11) or the control group (n=11). Actigraph GTX3+ monitors were used to assess physical activity levels at baseline and after the 12-week intervention. Linear mixed model (LMM) analysis was used to estimate differences between the groups in moderate-vigorous physical activity (MVPA), total physical activity (TPA), sedentary time (SED) and steps. Results: There were no statistical differences in objectively measured physical activity between the exercise group and control group after 12 weeks. Estimated changes showed that the exercise group exhibited 10.6 min/day higher MVPA (p=0.32), 87.2 more min/day of sedentary time (p=0.15) and 2038.7 more steps per day (p=0.16) compared to the control group after the 12-week intervention. Both groups experienced an increase in TPA, but the control group showed an estimated 35.1 CPM higher TPA after 12 weeks compared to the exercise group (p=0.76). Conclusion: There were no significant differences between the exercise group and the control group in physical activity after 12 weeks, despite estimated changes suggesting desirable and noteworthy transformations in the exercise group. Interpreting the results requires caution due to being an underpowered pilot study. More high-quality and statistically powered studies on the effect of exercise in adolescents with mental disorders are needed.

Keywords: adolescents, physical activity, mental disorders