| dc.description.abstract | Den norske maritime industrien er kjent for sine bærekraftige og teknologisk avanserte produkter, og har opplevd jevn vekst siden nedgangen i 2014. Som den nest største eksportindustrien spiller den en kritisk rolle i Norges økonomi. Denne oppgaven fokuserer på segmentet maritime utstyrsprodusenter, som sysselsetter omtrent 20 000 mennesker og bidrar betydelig til Norges totale maritime eksport. Suksessen til dette segmentet kan tilskrives dets nære forhold til norske verft, diversifisering i ulike mekaniske og elektriske produkter, og en sterk fokus på innovasjon.
Norske verft krever stadig mer komplekse og integrerte løsninger fra sine leverandører. Dette, kombinert med maritime utstyrsprodusenters ønske om å øke sin verdiskaping, driver leverandørene til å utvide sine tilbud til å inkludere flere produkter og tjenester for å møte kundenes behov. Dette har ført til et skifte fra å tilby individuelle produkter (produktleveranser) til stadig større og mer komplekse leveranser fra disse leverandørene, bestående av flere produkter og tjenester (systemleveranser).
Det er imidlertid begrenset kunnskap om egenskapene til og forskjellene mellom disse to leveransestrategiene, og det har heller ikke vært forskning på om og hvordan innkjøpsstrategi avhenger av leveransestrategi. En forståelse av disse to leveransestrategiene, samt det potensielle forholdet til innkjøpsstrategi, er imidlertid avgjørende for å øke den akademiske kunnskapen og støtte industrien i å utvikle spesifikke strategier for hver leveransestrategi. Dette nødvendiggjør en utforskning av egenskapene til de to leveransestrategiene og om det er noe forhold mellom innkjøpsstrategi og leveransestrategi.
Hovedmålet med denne studien er derfor å undersøke system- og produktleveranser, generere kunnskap for den norske maritime produksjonsindustrien, og fylle det eksisterende gapet i akademisk forskning på dette emnet. Oppgaven besvarer to sentrale forskningsspørsmål:
- Hva kjennetegner produkt- og systemleveranser?
- Er det en sammenheng mellom leveransestrategi og type innkjøpsstrategi?
For å besvare disse forskningsspørsmålene benyttes flere metoder som inkluderer både kvalitativ og kvantitativ datainnsamling. Forskningsdesignet inkluderer en omfattende litteraturgjennomgang, rammeverksutvikling og datainnsamling gjennom spørreskjemaer og intervjuer. Casestudiet fokuserer på primær- og sekundærbedriften Frydenbø Industrier og Moss Elektro for å samle detaljert informasjon om tidligere leveranser. Dataanalysen involverer karakterisering av produkt- og systemleveranser og utforsking av forholdet mellom leveransestrategi og innkjøpsstrategi.
Studien fant at systemleveranser involverer et høyere antall produkter og tjenester, mer tid brukt på ingeniørarbeid, en høyere pris, en jevn fordeling av produkter og tjenester i leveransen, og krever flere leverandører. Produktleveranser, derimot, innebærer færre produkter og tjenester, mindre tid brukt på ingeniørarbeid, en lavere pris, en betydelig andel av produkter i leveransen, og krever færre leverandører. Det ble imidlertid ikke funnet noen direkte sammenheng mellom leveransestrategi og innkjøpsstrategi.
Selv om det ikke ble funnet en direkte sammenheng mellom innkjøpsstrategi og leveransestrategi i denne oppgaven, ble det laget en verdifull karakterisering av produkt- og systemleveranser. Denne karakteriseringen gir et betydelig bidrag både til akademia og industri. Den gjør det mulig for industrien å utvikle spesifikke innkjøpsstrategier for hver leveransestrategi ved å forstå forskjellene i deres leveranser. Videre gjør karakteriseringen det mulig for akademia å videre utforske forholdet mellom leveransestrategi på den ene siden og produksjons- og forsyningskjedenstrategier på den andre.
Studien er imidlertid begrenset av sitt fokus på to case-bedrifter, noe som kanskje ikke fullt ut representerer hele segmentet av maritime utstyrsleverandører. I tillegg kan avhengigheten av kvalitative data fra spørreskjemaer og intervjuer introdusere subjektive tolkninger. Videre er innføringen av systemleveranser blant case-bedriftene en ganske ny praksis, noe som kan forklare mangelen på forskjeller i innkjøpsstrategier. Videre forskning kan involvere en større utvalgsstørrelse og inkorporere kvantitative data for å validere funnene. Fremtidig arbeid kan også utforske de langsiktige effektene av å bruke systemleveranser på bedriftens ytelse og industridynamikk.
Ved å adressere disse begrensningene og gjennomføre videre forskning, kan forståelsen av leveransestrategier og deres implikasjoner for den maritime industrien forbedres betydelig. | |
| dc.description.abstract | The Norwegian maritime industry, renowned for its sustainable and technologically advanced products, has experienced steady growth since the 2014 downturn. As the second largest industry in terms of export, it plays a critical role in Norway’s economy. This thesis focuses on the maritime equipment manufacturer segment, which employs approximately 20,000 people and significantly contributes to Norway’s total maritime exports. The success of this segment is attributed to its close relationship with Norwegian yards, diversification into various mechanical and electrical products, and a strong focus on innovation.
Norwegian yards increasingly demand more complex and integrated solutions from their suppliers. Coupled with maritime equipment manufacturers seeking to increase their value creation, propels suppliers to expand their offerings to include more products and services to meet customer needs. This has led to a shift from offering individual products (product deliveries) to increasingly large and complex deliveries consisting of multiple products and services (system deliveries).
However, there is limited knowledge on the characteristics and differences between these two delivery strategies, nor have there been studies on if and how sourcing strategy depends on the delivery strategy. Understanding these delivery strategies and their potential relationship to sourcing strategy is crucial to increasing academic knowledge and supporting industries in developing specific strategies for each delivery strategy. If industries can distinguish between these delivery strategies, specific sourcing strategies can be developed. This necessitates an exploration of the characteristics of the two delivery strategies and whether there is any relationship between sourcing strategy and delivery strategy.
The primary objective of this thesis is to investigate system and product deliveries, generate knowledge for the Norwegian maritime manufacturing industry, and fill the existing gap in academic research on this topic. The thesis addresses two key research questions:
- What are the characteristics of product and system deliveries?
- Is there a relationship between delivery strategy and type of sourcing strategy?
To answer these research questions, the thesis employs a mixed-methods approach, incorporating both qualitative and quantitative data collection. The research design includes a comprehensive literature review, framework development, and data collection through questionnaires and interviews. The case study approach focuses on a primary case company and one secondary case company, Frydenbø Industrier and Moss Elektro, respectively, to gather detailed information on previous deliveries. Data analysis involves characterizing product and system deliveries and exploring the relationship between delivery strategy and sourcing strategy.
The thesis found that system deliveries involve a higher number of products and services, more time spent on engineering, a higher price, an even distribution of products and services in the delivery, and require more suppliers. Product deliveries, on the other hand, involve fewer products and services, less time spent on engineering, a lower price, a significant portion of products in the delivery, and require fewer suppliers. However, there was no direct relationship between delivery strategy and sourcing strategy.
Though a direct relationship between sourcing strategy and delivery strategy was not found, a valuable characterization of product and system deliveries was created. This characterization provides a significant addition to both academia and industry, allowing industries to develop specific sourcing strategies for each delivery strategy by understanding the differences in their deliveries. Furthermore, the characterization enables academia to further explore the relationship between delivery strategy and manufacturing and supply chain strategies.
However, the thesis is limited by its focus on two case companies, which may not fully represent the entire maritime equipment supplier segment. Additionally, the reliance on qualitative data from questionnaires and interviews may introduce bias. Further, the introduction of system deliveries amongst the case companies is a fairly new practice, which could explain the lack of differences in sourcing strategies. Future research could involve a larger sample size and incorporate quantitative data to validate the findings. Future work could also explore the long-term effects of adopting system deliveries on company performance and industry dynamics.
By addressing these limitations and conducting further research, the understanding of delivery strategies and their implications for the maritime industry can be significantly enhanced. | |