Implications of the EU Taxonomy for the Norwegian Water Sector
Abstract
EU har satt ambisiøse klimamål for tiden fremover og samfunnet skal bevege seg mot nullutslipp innen 2050. I tillegg til utslippsmål skal også fokuset økes på andre klimarelaterte områder, som klimatilpasning og å ivareta vannområder og økosystemer. Å nå målene vil kreve betydelige investeringer i de delene av økonomien som bidrar og regnes som bærekraftige. For å ha en felles forståelse over hva som er bærekraftig i henhold til målene satt, er det nødvendig med en detaljert og tydelig klassifisering av hva bærekraftig er. Dette er rollen til EU Taksonomien, som ved hjelp av tekniske kriterier er et verktøy for å bestemme hva som kan defineres som bærekraftig.
Kriteriene gjelder også vann og -avløpssektoren, som har en tydelig påvirkning på målene som er satt. Innføringen av taksonomien representer muligheter i form av økt og tydeliggjort bærekraft, men også utfordringer i form av implementering av helt nytt rammeverk, med tilhørende tekniske krav. Gjennom en grundig gjennomgang og presentasjon, med fokus på vann og -avløpsbransjen, er det gitt en teoretisk og praktisk innføring i taksonomien. Som en del av dette er det formulert to forskningsspørsmål:
• Hvilke implikasjoner innebærer EU Taksonomien for den norske vannsektoren?
• Hvordan kan aktørene i sektoren forbedrede seg på de nye kravene?
For å svare ut spørsmålene er taksonomien og tilhørende regelverk analysert, sammen med tidligere studier og den politiske bakgrunnen. For å sikre relevansen til arbeidet har det også være kontakt med ulike interessenter, som jobber med vann og avløp, eller med rapportering på taksonomien. Det er videre beskrevet en metode for å klassifisere vann og -avløpsprosjekter gjennom taksonomien, noe som er antatt å være et økende bruksområde. Denne metoden ble så praktisk testet gjennom en case-studie på et norsk prosjekt.
Analysen resulterte i en introduksjon til taksonomien, før den politiske bakgrunnen med relevante strategier og direktiver blir gjennomgått. Videre blir sentrale elementer presentert, sammen med metodikken for å analysere prosjekter. I tillegg er 14 relevante aktiviteter for bransjen presentert og sentrale deler av hver aktivitet diskutert. Dette fremhever de sentrale teoretiske aspektene av taksonomien, i kombinasjon med vann og -avløpssektoren.
Casestudiet bruker metodikken presentert i praksis. Resultatene tydeliggjør utfordringene ved bruk av metodikken og oppfylling av kriteriene, men også de delene av regelverket som krever mindre endringer fra dagens praksis. Selv om de spesifikke resultatene er interessante, er de ikke nødvendigvis mulig å generalisere på samme måte som metodikken. Resultatene er derfor en indikasjon på områder som må fokuseres på og hva som kreves for å oppnå de ulike kravene.
For den norske vann og -avløpssektoren er det antatt at prosjekter som samsvarer med EU sin taksonomi vil bli mer relevant i tiden fremover. Dette betyr at kunnskap om metodikk, de ulike kriteriene og tilhørende rapportering blir viktig. For å forberede seg på de nye kravene burde aktørene i sektoren gjøre seg kjent med de relevante aktivitetene og standardisere mest mulig av prosessen. Implikasjoner for sektoren, og forslag til forberedelser for aktørene, er nærmere beskrevet i konklusjonen på oppgaven.
Siden det ikke er blitt identifisert liknende studier, er dette et første forsøk på å presentere taksonomien i lys av vann og -avløpsbransjen, gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming. Resultatene indikerer virkningen taksonomien vil ha, men det er fortsatt videre arbeid som kreves før implementeringen av taksonomien. Dette er utdypet som en del av oppgaven. Vurderingene som er gjort er også delvis subjektive, og siden dette er et første forsøk på en slik analyse, er denne oppgaven ment å danne et grunnlag for videre diskusjon. The EU has set ambitious climate targets for the future and the society should move towards netzero emissions by 2050. In addition to emission targets, greater attention will be paid to otherclimate related areas, such as climate adaptation and the protection of water bodies and ecosystems.Achieving these targets require major investments in contributing areas of the economy, which aredeemed to be sustainable. To share a common understanding of sustainability, in light of theenvironmental targets, a detailed and transparent classification is needed. This is the objective ofthe EU Taxonomy, which through technical screening criteria is a tool to determine what can beconsidered sustainable.
The criteria also apply to the water sector, which has a significant impact on the set targets. Thetaxonomy represents opportunities in terms of increased sustainability in a transparent manner, butalso challenges in implementation of a new framework with belonging technical criteria. Througha comprehensive review and presentation, with focus on the water and waste water industry, atheoretical and practical introduction to the taxonomy is provided. As a part of this, two researchquestions are formulated:
• What are the implications of the EU Taxonomy for the Norwegian water sector?
• How can the involved stakeholders prepare for the new requirements?
To address these questions, the taxonomy and belonging legislation have been reviewed, together with previous studies and relevant policies. Furthermore, exploratory information gatheringthrough different stakeholders, either involved in the water sector or working on reporting using thetaxonomy, have been conducted to ensure relevance. Moreover, a method for classifying the levelof alignment with the taxonomy in water and waste water projects is presented, which is expectedto be an increasingly common practice. The methodology was then utilised on a Norwegian projectthrough a case study.
The review resulted in an introduction to the taxonomy, followed by a presentation of the politicalbackground with strategies and directives. Furthermore, key elements are evaluated, along withthe methodology for assessing projects. In addition, fourteen relevant activities for the sector arepresented and essential parts of each activity are discussed. In combination, this highlights themost important theoretical aspects of the taxonomy in relation to the water sector.
The case study tested the methodology in a practical manner. The results outlined the challengesin utilisation of the methodology and alignment with the criteria, in addition to the parts whereonly minor adjustments are needed. Although the specific results are interesting, they are notnecessary generalisable, such as the methodology. The results are therefore an indication of areasthat require attention and what is needed to comply with the different criteria.
For the Norwegian water sector, it is expected that there will be a demand for projects to be alignedwith the EU Taxonomy. This means that there will be a need for knowledge of the associatedmethodology, criteria and reporting. In order to prepare for the new requirements, stakeholdersshould get familiar with the relevant activities and try to standardise the process in the industry.The implications and requirements are further outlined in the conclusion of the thesis.
Since no similar studies have been identified, this is a first attempt to present the taxonomy in lightof the water and waste water industry, through a theoretical and practical approach. The resultsindicate the potential impact, but further work, outlined in the thesis, is required to implementthe new legislation. The assessments made are also partly subjective, and since this is an initialstudy, it is opted to be a basis for further discussion