Klimagassregnskap ved arealbruk i vegbygging

Abstract

Vegbygging beslaglegger ofte store arealer, og kan derfor ha store klimagassutslipp fra arealbeslag. Disse utslippene kan utgjøre mer enn en tredjedel av det totale klimagassutslippet fra vegbygging. Eksisterende modeller for beregning av klimagassutslipp knyttet til arealbeslag har vist seg å være mangelfulle og unøyaktige. Det mangler blant annet gode metoder for å beregne hvordan tilbakeføring av masser kan påvirke opptak og utslipp av klimagasser. Med dette som bakgrunn ønsker Agder fylkeskommune å undersøke hvilke tiltak som kan redusere klimagassutslippene fra arealbruk i vegprosjekter.

Denne rapporten undersøker derfor hvordan vegprosjekter kan gjennomføres med reduserte klimagassutslipp fra arealbruksendringer. For å besvare den overordnede problemstillingen er følgende forskningsspørsmål utarbeidet: 1.Hvordan beregne faktiske klimagassutslipp fra arealbeslag i vegbygging? 2.Hvilke tiltak kan redusere klimagassutslippet fra arealbeslagene i vegbygging, og hvor mye? 3.Hvor mye kan tilbakeføring av ulike naturtyper i beslaglagt areal redusere klimagassutslippene?

Metodene som er benyttet i denne rapporten er litteraturstudie og case-studie. Det legges vekt på beregning av klimagassutslipp ved arealbeslag, samt tilbakeføring av vegetasjon og natur etter utbygging. For å gjennomføre beregninger er det utviklet en beregningsmodell. Modellen er en tilpasning og forbedring av eksisterende modeller, og tar blant annet hensyn til beslag og tilbakeføring av ulike arealtyper.

Videre tas det utgangspunkt i to av Agder fylkeskommune sine vegprosjekter. Disse prosjektene er «pilotprosjekter» hvor totalberegning av klimagassutslipp er en viktig del av tildelingskriteriene og bonuser for entreprenørene. Det gjennomføres en rekke tiltak for å bevare naturen i området. Disse tiltakene er brukt som bakgrunn for å beregne reduksjon i klimagassutslipp.

For å beregne faktiske klimagassutslipp fra arealbruksendringer kreves nøyaktige estimater av arealbeslag, arealtyper og utslippsfaktorer. Reduksjon i arealbeslag gir en direkte reduksjon i klimagassutslippet. For de to undersøkte prosjektene har innføring av hugstlinjer ført til en reduksjon i klimagassutslipp på mellom 30 og 40 % sammenlignet med å beslaglegge hele anleggsområdet. Et annet tiltak som kan bidra til å redusere arealbeslagene, er å gi entreprenørene bonuser for effektiv arealhåndtering. Videre gir også tilbakeføring av vegetasjon og naturtyper en betydelig reduksjon i klimagassutslipp. For de to prosjektene resulterte dette i en reduksjon på mellom 30 og 40 %. Mengden reduksjon avhenger av hvor store områder som blir tilbakeført og hvilke arealtyper som reetableres.

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan vegprosjekter bør gjennomføres for å redusere klimagassutslippene fra arealbeslag. Likevel kommer det tydelig frem at å redusere det beslaglagte arealet vil føre til redusert klimagassutslipp. Det samme gjelder ved å tilbakeføre så mye vegetasjon og natur som mulig etter utbygging. Dette vil også kunne ha positiv innvirkning på det biologiske mangfoldet i området.

Construction of roads often occupies large areas and can therefore have significant greenhouse gas (GHG) emissions form land use. These emissions can account for more than a third of the total GHG emissions form road construction. Existing models for calculating GHG emissions related to land use have proven to be inadequate and inaccurate. There is a lack of effective methods to calculate how land restoration can affect carbon uptake and emissions. Against this backdrop, Agder county authority seeks to investigate measures that can reduce GHG emissions form land use changes.

This report examines how road projects can be carried out with reduced GHG emissions form land use changes. To address the overarching issue, the following research questions have been developed: 1.How can actual GHG emissions form land use in road construction be calculated? 2.What measures can reduce GHG emissions form land use in road construction and by how much? 3.How much can the restoration of various nature types in occupied areas reduce GHG emissions?

The methods used in this report are a literature review and a case study. Emphasis is placed on calculating GHG emissions form land use, as well as restoring vegetation and nature after construction. To perform the calculations, a calculation model has been developed. This model is an adaptation and improvement of existing models, considering the occupation and restoration of different land types.

The report examines two of Agder county authority’s road projects. These projects serve as “pilot projects” where the total calculation of GHG emissions is an important part of the award criteria and bonuses for the contractors. Varius measures has been implemented to preserve the nature in the area. These measures are used as a basis for calculating the reduction in GHG emissions.

Accurate estimates of land use, land types, and emission factors are required to calculate actual GHG emissions form land use changes. Reducing land use directly decreases GHG emissions. For the two projects examined, the introduction of clearing lines led to a 30 to 40 % reduction in GHG compared to occupying the entire construction area. Another measure that can reduce land use is to give the contractors bonuses for effective land management. Restoring vegetation and nature also significantly reduces GHG emissions. For the two projects, this resulted in a 30 to 40 % reduction. The extent of the reduction depends on the size of the restored areas and the type of land reestablished.

There is no definitive answer to how road projects should be conducted to reduce GHG emissions form land use. However, reducing the occupied area will lead to reduced GHG emissions. The same applies to restoring as much vegetation and nature as possible after construction. This can also have a positive impact on the biological diversity in the area.