Resilienspotensialet i en digitalisert norsk vannsektor

Abstract

Vannforsyning er en kritisk infrastruktur som leverer drikkevann til befolkningen og brukes i produksjonen av ulike varer og tjenester. Digitalisering har økt sikkerhetsfokuset i vannbransjen, med forskning som enten fokuserer på det organisatoriske nivået eller på etterlevelse av krav. Resiliensforskning i vannbransjen har ofte handlet om utvikling av indikatorer eller systemer for å evaluere enkeltaspekter av vannforsyningen. Med økt kompleksitet og sikkerhetsfokus i vannbransjen blir interessen for resiliens relevant.

Denne masteroppgaven presenterer en helhetlig tilnærming til resiliens, og undersøker om resiliensprosesser allerede eksisterer innenfor det etablerte sikkerhetsarbeidet i vannbransjen. Vannforsyningsbransjens hovedmål er å levere nok, rent og trygt drikkevann, og alt sikkerhetsarbeidet støtter dette målet. For å møte nye utfordringer i et samfunn i stadig utvikling, må vannbransjen være tilpasningsdyktig for å kunne opprettholde sin hovedfunksjon. Vi har undersøkt resiliensen i dette arbeidet, og den adaptive kapasiteten til å håndtere hendelser.

I denne masteroppgaven har vi valgt å anvende en kvalitativ metode. Dette valget er motivert av vårt ønske om å oppnå en dypere forståelse av potensialet for resiliens som kan oppstås innenfor det eksisterende sikkerhetsarbeidet i vannbransjen. Case-studiemetoden danner grunnlaget for masteroppgavens forskningsdesign, og en intervjuguide ble benyttet i gjennomføringen av kvalitative semi-strukturerte forskningsintervjuer. Informantene som deltok i undersøkelsen er ansatte med innsikt i ulike aspekter ved sikkerhetsarbeidet i Oslo kommunes vann- og avløpsetat. Fordi vi ønsket å undersøke resiliens i eksisterende sikkerhetsprosesser ble det kun indirekte stilt spørsmål tilknyttet temaet.

Digitalisering i vannbransjen har økt kompleksiteten i systemet, og har vært en utløsende faktor for økt fokus på sikkerhet i vannforsyningsbransjen. Vår forskning viser at bransjen har åpnet øynene for de gjensidige avhengighetene mellom de fysiske og digitale systemene, og at sikkerheten må gjenspeile dette. Gjennom å analysere resultatene finner ser vi at Oslo kommunes vann- og avløpsetat (VAV) har et bevisst forhold til sikkerhetsforbedringer hvor robusthet og tilpasningsevnen står i sentralt fokus. Dette viser et potensiale for resilienstenkning innenfor etablert sikkerhetsarbeid. Oppgaven konkluderer med at økt bevisthet til egne resiliensprosesser kan bidra til at VAV er bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer og økende kompleksitet i det sammensatte sosiotekniske vannforsyningssystemet.

Water is a critical infrastructure that provides drinking water to the population and is used in the production of various goods and services. Digitalization has heightened the focus on safety and security within the water industry, with research primarily concentrating on the organizational level or compliance with requirements. Resilience research in the water sector has often focused on the developement of indicators or programs to analyze indevidual aspects within the water supply. With increasing complexity and security concerns, the interest in resilience becomes relevant.

This master's thesis presents a holistic approach to resilience-, examines whether resilience processes are already present within the established security and safety practices in the water sector. The primary goal of the water supply industry is to deliver sufficient, clean, and safe drinking water, and all safetey and security efforts support this objective. To address new challenges in a constantly evolving society, the water sector must be adaptable to maintain its core function. We have explored the resilience within these efforts and the adaptive capacity to handle incidents.

In this master's thesis, we have chosen to apply a qualitative method. This choice was driven by our desire to achieve a deeper understanding of the potential for resilience within the existing safety and security practices in the water sector. The case study method forms the foundation of the research design, and a interview guide was used for conducting qualitative, semi-structured research interviews. The informants participating in the study are employees with insights into various aspects of both safety and security work at the Oslo Municipality Water and Sewerage Department. Since we aimed to investigate resilience within existing safety and security processes, questions related to the topic were posed indirectly.

Digitalization in the water sector has increased system complexity and has been a catalyst for heightened safety and security focus in the water supply industry. Our research finds that the water supply industry has become more aware of the interdependencies between physical and digital systems, necessitating a corresponding safety and security approach. Through a result analysis we find that the Oslo Municipalitys Water and Sewerage Department has a conscious approach to safety and security improvements, with a central focus on robustness and adaptability. This indicates potential for resilience thinking within established safety and security practices. The thesis concludes that increased awareness of one's own resilience processes can better equip the Water and Sewerage Department to handle future challenges and the growing complexity of the socio-technical water supply system.