Knowledge Transfer Between Large Sporting Events

Abstract

Store sportsarrangementer kan bli sett på som prosjekter, og kan nyttegjøre seg av prosjektledelsesstrategier som kunnskapsoverføring. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kunnskapsoverføring mellom store sportsarrangementer kan sikres. For å svare på dette, ble en litteraturstudie og semi-strukturerte intervjuer gjennomført. Intervjuobjektene hadde enten jobbet med OL på Lillehammer i 1994 eller jobber nå med Ski-VM som skal holdes i Trondheim i 2025. Resultatene viser at for å sikre kunnskapsoverføring mellom store sportsarrangementer, burde arrangørene (1) kontakte folk fra tidligere sportsarrangementer, (2) overføre kunnskap om alle delene av arrangementet og (3) overføre kunnskap fra andre typer arrangementer. Uvilje mot kunnskapsoverføring og begrenset tid og ressurser viste seg å være hindringer for kunnskapsoverføring mellom store sportsarrangementer. Resultatene er oppsummert i modellen “The Biathlon Targets of Knowledge Transfer Between Large Sporting Events.” Resultatene fra denne oppgaven bidrar til litteraturen om prosjektledelse i store sportsarrangementer ved å utforske hvordan kunnskapsoverføring kan sikres. Denne oppgaven kan også brukes i praksis, da den gir arrangører en modell de kan følge for å sikre kunnskapsoverføring mellom store sportsarrangementer.

Large sporting events can be viewed as projects, as they are temporary with a limited budget. They can therefore benefit from project management strategies such as knowledge transfer. This thesis aims to answer how knowledge transfer can be ensured between large sporting events. To achieve this, a literature review and semi-structured interviews were conducted. The interviewees had either worked with the Olympic Games in Lillehammer in 1994 or are currently working with the Ski World Championship that will be held in Trondheim in 2025. The results indicate that to ensure knowledge transfer between large sporting events, event organisers should (1) contact people from earlier sporting events, (2) transfer knowledge about all parts of the event, and (3) transfer knowledge from other types of events. Unwillingness to transfer knowledge and limited time and resources were found to be hindrances to knowledge transfer between large sporting events. The results are summarised in the Biathlon Targets of Knowledge Transfer Between Large Sporting Events model. The results from this thesis contribute to the literature on project management in large sporting events by exploring how knowledge transfer can be ensured. The thesis also has practical implications, by giving large sporting event organisers a model they can follow to ensure knowledge transfer between large sporting events.