Kartlegging av potensielle radonfarlige fjellskredavsetninger i Norge
Abstract
Bygda Kinsarvik i Ullensvang kommune opplever store årstidsvariasjoner og høye målte konsentrasjoner av radongass innendørs, som følge av at den ligger oppå en fjellskredavsetning bestående av uranholdige bergarter. Radongass brytes ned fra uran, og er en av de viktigste årsakene til lungekreft i Norge og internasjonalt. Porøsiteten i fjellskredavsetningen tillater utsiving av radongass, hvilket utgjør en alvorlig helserisiko ved opphopning inni hus. Norges bratte topografi gjør at slike avsetninger finnes over hele landet. Sammen med mye eksponert berggrunn gjør dette at Norge kan være særlig utsatt for forhøyede uran- og dermed radonkonsentrasjoner knyttet til fjellskredavsetninger. Det kan tenkes at det finnes flere avsetninger enn Kinsarvik som kan utvise en radonfare. Denne masteroppgaven utforsker derfor om det finnes andre potensielle radonfarlige fjellskredavsetninger i Norge, og eventuell risiko knyttet til disse.
Urandata fra luftbåren radiometri og bergartsprøver er sammen med fjellskreddatabasen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og ulike typer kart benyttet til kartlegging av potensielle radonfarlige avsetninger. Gjennom ulike analyser i programvaren ArcGIS Pro er det forsøkt å kartlegge fjell- og steinskredavsetninger med løsneområde i berggrunn med forhøyet uraninnhold. Dette innebærer både en visuell analyse av avsetninger nær høye uranmålinger og en geostatistisk analyse av uranmålinger fra bergartsprøver (geokjemisk data). Ut i fra befolkningsdata og bygningsdata er det også gjort videre analyser av risiko for befolkningen i tilknytning til avsetningene.
Gjennom en grundig gjennomgang av de ulike dataene har det blitt identifisert flere avsetninger med potensiell radonfare. På grunn av den begrensede dekningen av luftbåren radiometrisk data var en kombinasjon med statistisk analyse av geokjemisk data nødvendig for å få en mer helhetlig kartlegging. Det ble funnet 13 potensielle radonfarlige fjellskredavsetninger ved bruk av radiometrisk data, der fem ligger nær bebyggelse. Ved geostatistisk analyse av geokjemiske data ble det videre funnet 46 potensielle radonfarlige avsetninger, men med større usikkerhet knyttet til radoninnholdet. Noen av disse, spesielt i Ullensvang og Aurland i Vestland, ligger i svært bebygde områder og burde undersøkes nærmere.
Totalt sett viser resultatene at radonproblematikken knyttet til fjellskredavsetningen i Kinsarvik er nokså unik, og at det ikke eksisterer andre fjell- eller steinskredavsetninger i Norge med samme risiko for radon. Den begrensede dekningen av data gjør likevel at ikke alle fjellskredavsetningene kan friskmeldes helt. Helserisikoen knyttet til radon understreker også nødvendigheten av en nøyaktig kartlegging av radonfarlige avsetninger. Videre arbeid bør derfor inkludere analyser av andre porøse avsetninger, som for eksempel breelvavsetninger. På lenger sikt er det også nødvendig med en bedre dekning av radiometrisk data, slik at flere mulige problemområder kan identifiseres og eventuelle radonreduserende tiltak kan utføres. The village of Kinsarvik in Ullensvang municipality experiences significant seasonal variations and high concentrations of indoor radon concentrations due to its location on a rock avalanche deposit composed of uranium-bearing rocks. Radon gas is a decay product of uranium and is one of the leading causes of lung cancer. The porosity of rock avalanche deposits allows for seepage of radon gas, posing a health risk when it accumulates indoors. Norway's steep topography implies that such deposits are quite common across the entire country. Combined with a significant amount of exposed bedrock, this makes the country particularly susceptible to elevated concentrations of uranium and consequently radon. It is conceivable that there are other deposits in Norway that may pose a radon hazard. Therefore, this master's thesis explores whether there are other potential radon-hazardous rock avalanche deposits in Norway and the possibly associated risks.
Uranium data from airborne gamma ray spectrometry and rock samples, along with the rock avalanche database from the Geological Survey of Norway (NGU) and various types of maps, have been used to map potential radon-hazardous deposits. Through spatial analysis using the software ArcGIS Pro, attempts have been made to map rock avalanche deposits with source areas in bedrock with elevated uranium content. This involves visual analysis of deposits near high uranium measurements and a geostatistical analysis of uranium measurements from rock samples (geochemical data). Further analyses of risks to the public associated with the deposits have also been conducted based on population and building data.
A thorough review of the various data has identified several deposits with potential radon hazards. Due to the limited coverage of airborne radiometric data, a combination with spatial statistical analysis of geochemical data was necessary to achieve a more comprehensive mapping. Thirteen potential radon bearing rock avalanche deposits were identified using radiometric data, five of which are located near populated areas. Geostatistical analysis further identified 46 potential radon-bearing deposits, but with greater uncertainty regarding radon content. Some of these, especially in Ullensvang and Aurland in Vestland, are in highly populated areas and should be investigated further.
Overall the results indicate that the radon issue associated with the rock avalanche deposit in Kinsarvik is quite unique, and that there are no other rock avalanche or rock fall deposits in Norway with the same risk of radon. However, the limited coverage of data means that not all rock avalanche deposits can be completely cleared from concern. The severe health risks associated with radon also emphasize the necessity of an accurate mapping of radon-prone deposits. Further work should therefore include analyses of other porous deposits, as well as improved coverage of radiometric data, so that more potential problem areas can be identified and any necessary radon-reducing measures can be implemented.