Fornybarhet for fornybarhetens skyld?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan ulike definisjoner av fornybarhet og variasjoner i CO2-faktorer påvirker valg og vurdering av energikilder i nullutslippsnabolag. Studien tar utgangspunkt i målet om å redusere klimagassutslipp innen 2050 og søker å forstå hvordan forskjellige energikilder og lokal energiproduksjon kan bidra til å nå dette målet. Studien benytter en kombinasjon av casestudier av Furuset og Campus Evenstad, litteratursøk, dokumentstudie og dybdeintervjuer med nøkkelpersoner i bransjen. Litteratursøkene identifiserer relevante CO2-faktorer og utforsker ulike definisjoner av fornybarhet. Casestudiene gir konkrete eksempler på hvordan ulike energikilder og konverteringsteknologier påvirker klimagassberegningene. Intervjuene er ment å gi innsikt i bransjeaktørenes forståelse og anvendelse av fornybarhet og CO2-faktorer. Metodene inkluderer analyser av energibehov, energisystemkomposisjon, og scenarier for energibruk i nullutslippsnabolagene.

Resultatene viser at CO2-faktorer varierer betydelig avhengig av kilde og beregningsmetode. Studien benytter to sett med CO2-faktorer for beregningene: ett best-case scenario med de laveste verdiene og ett worst-case scenario med de høyeste faktorene. Funnene indikerer at definisjonen av fornybarhet og valg av CO2-faktorer har stor innvirkning på beregningen av klimagassutslippene fra energisystemene i nullutslippsnabolag. Basert på resultatene virker det ikke å være en absolutt sannhet at fornybarhet medfører klimagassreduksjon, da konverteringsteknologier og elektrisitetsmiksen i produksjonslandene kan føre til høye utslipp selv om energikilden er definert som fornybar. For en mer nøyaktig vurdering kreves komplekse modeller som tar hensyn til dynamiske aspekter i strømnettet.

Studien konkluderer med at det er avgjørende å bruke presise og sammenlignbare CO2- faktorer for å sikre informerte beslutninger i energipolitikken, da valg av CO2-faktorer påvirker valg av energikilder, og dermed energisystemets klimagassutslipp. Ulike definisjoner av fornybarhet ivaretar klimagassreduksjon i ulik grad, og viktigheten av et hensiktsmessig begrep i energipolitikken bekreftes gjennom funnene hvor perspektivet med fornyelse som eneste vurderingspunkt ikke ivaretar utslippsreduksjon. Selv om det varierer hvilke energikilder som kommer gunstig ut i klimagassregnskapet i norsk kontekst, vil scenariene for energisystemene trolig være mer klimagassbesparende enn import fra strømnettet i Europa. Lokal energiproduksjon avlaster strømnettet, men studien anbefaler en grundigere evaluering av livssyklusanalyser å støtte iformerte og bærekraftige beslutninger i energisektoren. Nøkkelord: Nullutslippsnabolag, CO2-faktor, energisystem, klimagassutslipp, fornybare energikilder, fjernvarme, solkraft, vindkraft, avfall, ansvarsallokering, biomasse

This master’s thesis aims to investigate how various definitions of renewability and variations in CO2-factors affect the choice and assessment of energy sources in zero-emission neighborhoods (ZENs). The background for the study is the need to reduce greenhouse gas emissions and understand how different energy sources and local energy production can contribute to this goal.

The study employs a combination of literature reviews, case studies of Furuset and Campus Evenstad, and interviews with key industry personnel. The literature reviews identify relevant CO2-factors and explore different definitions of renewability. The case studies provide concrete examples of how various energy sources and conversion technologies impact greenhouse gas calculations. The interviews aim to gain insights into industry professionals understanding and application of these concepts.

The results show that CO2-factors vary significantly depending on the source and assesment method. The study presents two sets of CO2-factors: one best-case scenario with the lowest values and one worst-case scenario with the highest values. The findings indicate that the definition of renewability and the choice of factors greatly influence the calculation of greenhouse gas emissions from energy systems in ZENs. The results suggest that there is no direct correlation between renewability and greenhouse gas reduction, as conversion technologies and the electricity mix in the producing countries can lead to high emissions even if the energy source is defined as renewable. Complex models accounting for dynamic aspects of the power grid are required for a more accurate assessment.

The study concludes that it is crucial to use precise and comparable CO2-factors to ensure informed decisions in energy policy. The choice of CO2-factors can lead to different preference of energy sources, thereby significantly impacting the energy system’s greenhouse gas emissions. Different definitions of renewability support greenhouse gas reduction to varying degrees, and the importance of an appropriate concept in energy policy is confirmed by the results of this study, showing that focusing solely on renewability does not necessarily ensure emissions reduction. Although some energy sources may appear less favorable in Norwegian greenhouse gas context, they are likely more greenhouse gas-reducing than importing electricity from other European countries. Local energy production relieves the power grid, but the study recommends thorough life cycle analyses to improve greenhouse gas calculations and support sustainable energy decisions. Keywords: Zero-emission neighborhoods, CO2-factor, Energy system, Greenhouse gas emissions, Renewable energy sources, Responsibility allocation, District heating, Solar power, Wind power, Sustainable resource use.