Alle trenger et trygt hjem

Abstract

I denne masteravhandlingen innen studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS), studerer jeg et nettverk av såkalte pådrivere, som forsøker å utvikle den sosiale innovasjonen «tredje boligsektor». Hensikten med en tredje boligsektor er å tilby et bedre alternativ til vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke har kriterier for å komme inn i de i to eksisterende sektorene; den markedsdrevne sektoren og/eller i den kommunale boligsektoren. Innovasjonen knyttet til den tredje boligsektor møter både optimisme og mostand, og på et punkt bremser utviklingen. Jeg vil i denne avhandlingen utforske hva som hemmer og hva som fremmer mulighetene for å etablere en tredje boligsektor i Norge.

Sentralt i oppgaven står problemstillingen: Hvordan arbeider pådrivere i Trondheim med å fremme ideen om den sosiale innovasjonen tredje boligsektor? For å besvare problemstillingen har jeg utarbeidet tre analysekapitler som omfatter: (1) Behovet for nytenking rundt boligkonseptet, og problematisering av at dagens boligmarked bidrar til økte sosiale og økonomiske forskjeller, (2) Interessering og innrullering av relevante aktører og samarbeidspartnere for å fremme innovasjonen og (3) Mobilisering av ulike konkrete løsninger for å etablere innovasjonen.

Underproblemstillingene har blitt analysert ved hjelp av et teoretisk grunnlag tilknyttet STS-feltet. De analytiske perspektivene jeg har brukt er aktørnettverksteori av Bruno Latour (1987) og Michael Callon`s (1984) translasjonsmodell. Samt Pinch og Bijker`s (1987) begrep om fortolkningsmessig fleksibilitet. Disse teoretiske verktøyene, sammen med et innledningskapittel om innovasjon og bærekraftig utvikling, gir et godt grunnlag for å undersøke hvordan aktørene samhandler i boligbransjen for å få gjennomslag til å utvikle en tredje boligsektor.

Datamaterialet som analysekapitlene bygger på, består av seks semistrukturerte intervju med personer som har ulike roller i boligbransjen. Alle informantene er pådrivere for innovasjonen, og deler det overordnede målet om at alle trenger et trygt hjem. Likevel møter de utfordringer knyttet til samarbeid om realiseringen av innovasjonen. Den tredje boligsektor er enda i idefase, og pådriverne mangler svar på spørsmål som; hvem skal være ansvarlig, hvem skal finansiere og bygge og hvem er egentlig målgruppen? Det påpekes også mangel på politisk vilje, og studien undersøker derfor hvordan politiske rammeverk og økonomiske insentiver kan tilpasses for å støtte utviklingen av en tredje boligsektor.

Målet med oppgaven er å inspirere til nytenkning i boligmarkedet og bidra til en mer sosial bærekraftig fremtid, der trygge og gode boliger er tilgjengelige for alle.

In this master thesis within Science and Technology Studies (STS), I study a network of promotors of the development of the social innovation third housing sector, also known as affordable housing. The new sector is meant to provide a better alternative to the disadvantaged individuals in the housing market, which don’t fulfill the criteria to enter the two existing sectors. The two existing sectors is the marked-based sector and the municipal-based sector. The innovation encounters both optimism and resistance, and at some point, the development slows down. I aim to explore the factors that both promotes and suppress the possibility of establishing a third housing sector in Norway.

Central to the thesis is thesis statement: How do promotors in Trondheim work to gain the concept of the social innovation third housing sector? To answer the thesis statement, I have established and promoted three analytical chapters that encounters: (1) The need for rethinking of the concept of housing, and the fact that today’s concept of housing promotes increased socio-economic differences in people, (2) the engagement and enrollment of relevant promotors and partners to promote the innovation and (3) The mobilization of various concrete solutions for establishment of the innovation. The sub-questions (1-3) have been analyzed using a theoretical framework related to the STS-field. The analytical perspectives I have used is the actor-network theory by Bruno Latour (1987) and Michael Callon`s (1984) translation-model, as well as Pinch and Bijker`s (1987) definition of interpretive flexibility. These theoretical tools, along with an introductory chapter about innovation and sustainable development, provides a solid foundation for examining how the promotors and partners cooperate in the housing sector to gain acceptance for development of a third housing sector.

The data material which provides the basis for the analytical chapters, consists of six semi-structured interviews with individuals who has various roles in the housing industry. All informants are promotors for the innovation, and all shares a collective goal that everyone needs a safe home. Nevertheless, they face challenges related to cooperation for realizing the innovation. The third housing sector is still in the idea phase, and the promotors lack answers to who will be responsible, who will build and finance, and who will live there. The study also highlights a lack of political decisions, and the study explores how political frameworks and economic incentives may be adapted for the establishment of third housing sector. The aim of the thesis is to inspire rethinking in the housing market and contribute to a more socially sustainable future, where safe and good homes are accessible to all.