Fagkyndig observatør i sykehusets akutt-team – en evaluering

Abstract

Bakgrunn: På St. Olavs hospital håndteres hjertestans av sykehusets interne akutt-team. Utformingen av slike team er en viktig faktor for kvaliteten av resusciteringsarbeidet, og et potensielt forbedringsområde for behandling av hjertestans på sykehus(1-4). I 2022 innførte Resusciterings-utvalget ved St. Olav Hospital rollen Fagkyndig Observatør (FO) i sykehusets akutt-team. Rollen skulle dekkes av en sykepleier fra Akutten. Utvidelsen var ment å sikre god oversikt over AHLR-sløyfer, forbedre teamledelse og avlaste teamleders arbeid. Samtidig skulle FO forbedre dokumentasjonen av resusciteringsarbeidet gjennom loggføring av hendelser og intervensjoner i resusciteringsarbeidet i sanntid. Siden innføringen har det ikke blitt innhentet systematisk kunnskap om funksjonen til FO i teamet. Denne studien tar sikte på å belyse rollen FO. Materiale og metode: Det ble gjennomført en prospektiv observasjonsstudie av sykehusets respons ved interne akuttsituasjoner hvor hovedfokuset var å evaluere hvordan rollen som FO fungerer i sykehusets akutt-team. Det ble gjennomført 36 strukturerte intervjuer av FO i etterkant av hendelser der akutt-teamet hadde vært tilkalt. Det ble også samlet data som var loggført i sykehusets Zoll-defibrillatorer fra 10 separate hendelser av hjertestans ved St. Olav der akutt-teamet hadde deltatt og FO hadde vært delaktig i teamet. Resultater: 6 intervjuer ble ikke inkludert i studien da aktuell FO ikke husket hendelsen tilstrekkelig ved intervjutidspunktet. Av de 30 resterende intervjuene omhandlet 15 hendelser med reell hjertestans. Av disse deltok FO på 13 hendelser inkludert 3 episoder der pasienten fikk stabil egensirkulasjon før akutt-teamets ankomst. Av de resterende 10 reelle hendelsene betjente FO defibrillator i samtlige tilfeller, og holdt oversikt over AHLR-sløyfen i 9 av 10 tilfeller. I tillegg bistod FO det øvrige akutt-teamet i deres oppgaver i 8 av10 tilfeller. FO bistod typisk anestesi, dobbeltkontrollerte medikamenter og monterte mekanisk brystkompresjonsmaskin. I de 10 separate hendelsene der det ble uthentet loggført data fra Zoll- defibrillatorer var median antall loggføringer 6,4 (min 0, maks 14). Utsteinskjema for de aktuelle hendelsene viste at de fleste intervensjoner ble loggført. Konklusjon: Innføring av FO synes å ha bidratt til å heve kvaliteten i akutt-teamet ved at FO holder oversikt over aktuell AHLR-sløyfe, betjener defibrillatoren samt opplever å bidra til forbedret teamledelse. FO assisterer i tillegg øvrige teammedlemmer i deres arbeid uten at det går utover egne oppgaver. Dessuten dokumenteres sentrale intervensjoner i sanntid med nøyaktige tidspunkt under pågående resuscitering. Kvaliteten på loggføringen kan forbedres ytterligere ved gjennomgang av lokale rutiner for dokumentasjon.

Background: At St. Olav’s Hospital in Trondheim inhospital cardiac arrest (IHCA) is managed by the hospitals designated IHCA-team. The composition of such teams is considered an important factor in high quality Cardio Pulmonary Resuscitation (CPR), as well as a potential area of improvement in treatment of IHCA(1-4). In 2022 the resuscitation committee at St. Olav’s Hospital expanded the IHCA-team from 4 to 5 team members with the implementation of a dedicated “Trained Observer” (TO). The TO-role is occupied by an authorized nurse with additional CPR training from the emergency department. The TO is tasked with keeping track of the advanced life support algorithm(1), operating the defibrillator and realtime registration of events and interventions during resuscitation. Since the introduction of a TO there has not been gathered systematic data on the roles function and capability. This study aims to shed light on the TO-role in the ICHA-team. Methods: 36 semi-structured interviews with TOs after the dispatch of the ICHA-team were completed. In addition, defibrillator data from 10 resuscitation events where the IHCA-team was dispatched has been collected along with the corresponding “Utsteinskjema”. Results: 6 interviews were not included due to inadequate recollection of the resuscitation event by the TO. Of the 30 included interviews, half regarded events where the patient turned out not to be in cardiac arrest. Of the 15 interviews completed after actual resuscitation events, the TO participated in 13. However, of those 13, 3 patients obtained ROSC before the arrival of the IHCA-teams. In the remaining 10 events the TO mostly kept track of the advanced life support algorithm and operated the defibrillator. The TO also assisted other team members in their tasks in most cases. From the 10 episodes where defibrillator data were gathered, the mean number of registered interventions/events was 6,4 (min 0, max 14). The “Utsteinskjema” from these events confirm that most standardized interventions are registered realtime. Conclusions: The introduction of a TO in the hospital’s IHCA-teams has improved the teams ́ workflow by designating a trained nurse to operate the defibrillator and keep track of the advanced life support algorithm in use. The TO also provides assistance to the remaining team without compromising in their own tasks. In addition, TOs now register crucial standardized events and interventions realtime, allowing further quality improvement and research. However, a review of the TO’s realtime documentation routines can further improve the quality of the registrations.