Kommunikasjon ved bruk av digitale samhandlingssystemer i en distribuert militær kontekst - en casestudie

Abstract

I denne oppgaven er hensikten å svare ut følgende problemstilling: Kan digitale samhandlingssystemer støtte kommunikasjon ved kritiske hendelser i en distribuert militær kontekst? Hvis så, eventuelt hvilke faktorer kan påvirke kommunikasjon ved kritiske hendelser i en distribuert militær kontekst? Og eventuelt kan disse faktorene potensielt føre til gevinster innenfor kommunikasjon ved kritiske hendelser i en distribuert militær kontekst? Bakgrunnen for denne problemstillingen handler om at militære kommandoplasser i større grad ønsker å arbeide distribuert, og derfor kan ha et behov for samhandlingsløsninger som legger til rette for effektiv kommunikasjon, spesielt under håndteringen av kritiske hendelser. Når det er sagt, finnes det lite forskning rundt faktorer som påvirker kommunikasjon i samhandlingssystemer i en distribuert militær kontekst.

For å belyse problemstillingen, er det gjennomført en casestudie basert på Stegvis Deduktiv Induktiv (SDI) metode og forskningsdomenet Computer Supported Cooperative Work (CSCW). I casestudien er det gjennomført intervjuer og observasjoner i en militær kommandoplass, blant annet fordi litteratur har pekt på at militære organisasjoner potensielt har kommet lengst i forståelsen av hva som kreves av kommunikasjonssystemer ved håndtering av kritiske hendelser. Intervjuene ble gjennomført med ulike Subject Matter Experts (SME-er) med tilknytning til kommandoplassen det også ble gjennomført observasjonsstudier i.

I oppgaven blir Militær Hybrid Arbeidsgruppe (MHA) foreslått som et nytt begrep for å forklare en arbeidsgruppe som kan samarbeide i en distribuert militær kontekst, både samlokalisert og fjernt (eng: remote). Det har blitt påvist ulike sosiale faktorer (tillit, Common Ground og uformell kommunikasjon) og organisatoriske faktorer (formell kommunikasjon, prosedyrer og artefakter, distribuert samarbeid) som potensielt kan påvirke kommunikasjonen mellom enkeltindivider og undergrupper som er en del av en MHA. Videre har det blitt identifisert tekniske behov brukere av et digitalt samhandlingssystem har.

Funnene fra casestudien tyder på at effektiv kommunikasjon ved bruk av digitale samhandlingssystemer er mulig, dersom systemtjenestene det digitale samhandlingssystemet består av, tilfredsstiller de tekniske behovene til brukerne, i tillegg til å legge til rette for sosiale- og organisatoriske faktorer. Funnene tilser at oppnåelse av effektiv kommunikasjon er todelt, hvor det på den ene siden kan være avhenging av det digitale samhandlingssystemet (innsiden av samhandlingssystemet), og på den andre siden kan være avhengig av de sosiale og organisatoriske faktorene (utsiden av samhandlingssystemet).

Dersom en MHA tar høyde for påvirkende faktorer fra utsiden av systemet, samtidig som innsiden av det digitale samhandlingssystemet tilfredsstiller deres behov, kan de potensielt oppnå effektiv kommunikasjon under håndteringen av en kritisk hendelse.

In this thesis, the purpose is to answer the following question: Can digital collaboration systems support communication in critical incidents in a distributed military context? If so, what factors can affect communication during critical incidents in a distributed military context? And, if so, can these factors potentially lead to winnings in critical incident communication in a distributed military context? The background to this problem is that military commandposts want to work in a increasingly more distributed manner, and therefore may have a need for collaboration solutions that facilitate effective communication, especially during the handling of critical incidents. That said, there is little research on factors that affect communication in collaboration systems in a distributed military context.

To investigate the problem, a case study based on the SDI-method and the research domain Computer Supported Cooperative Work (CSCW) was conducted. In the case study, interviews and observations were conducted in a military command post, partly because literature has pointed out that military organizations have potentially come the furthest in understanding what is required of communication systems when handling critical incidents. The interviews were conducted with various Subject Matter Experts (SMEs) associated with the command post where observation studies were also conducted.

In this thesis, the Military Hybrid Workgroup (MHW) is proposed as a new concept to explain a workgroup that can collaborate in a distributed military context, both co-located and remote. Various social factors (trust, common ground and informal communication) and organizational factors (formal communication, procedures and artefacts, distributed collaboration) have been identified as potentially affecting communication between individuals and subgroups that are part of an MHW. Furthermore, technical needs of users of a digital collaboration system have been identified.

The findings from the case study suggest that effective communication using digital interaction systems is possible if the system services that make up the digital interaction system satisfy the technical needs of users, as well as facilitating social and organizational factors. The findings indicate that the achievement of effective communication is twofold, where on one side it can depend on the digital collaboration system (the inside of the collaboration system), and on the other hand it can be dependent on the social and organizational factors (the outside of the collaboration system).

If an MHW takes into account influencing factors from the outside of the system, while using a digital collaboration system that meets their needs, they can potentially achieve effective communication during the handling of a critical incident.