The development of disordered eating behaviors across nine years in adolescents and young adults, and the association with internalizing and externalizing problems

Abstract

Sammendrag

Formål Formålet med studien var å utforske utviklingen av forstyrret spiseatferd hos pasienter som ble fulgt opp i en Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP-klinikk). Ved å fremheve ulike aspekter ved forstyrret spiseatferd, kan man iverksette målrettede tiltak for å forhindre videre utvikling av forstyrret spiseatferd, samt andre psykiatriske symptomer. Studien undersøkte hvordan symptomer på forstyrret spiseatferd utviklet seg i en kohort av ungdommer og unge voksne i BUP-klinikk over ni år, sammenlignet utviklingen hos gutter og jenter, og om symptomene på forstyrret spiseatferd kunne forutsi internaliserende eller eksternaliserende problemer for begge kjønn på to ulike tidspunkter.

Metode All data ble samlet inn fra St. Olavs Helseundersøkelse i Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (Hel-BUP); en prospektiv longitudinell klinisk studie over ni år. Deltakerne (n = 716, gjennomsnittsalder 15,7 år, 54,5% jenter) var ungdommer som var 13-18 år gamle ved første oppfølging hos BUP mellom 2009 og 2011 (T1). Deltakerne ble vurdert på to ytterligere tidspunkter gjennom studien: T2 (2012 til 2014, n = 569, 56,4% jenter) og T3 (2018 til 2020, n = 539, 58,8% jenter). Eating Attitude Test (EAT) A og B, to selvrapporteringsspørreskjemaer, ble brukt for å evaluere symptomer på forstyrret spiseatferd blant deltakerne på hvert tidspunkt, noe som gjorde det mulig å undersøke utviklingen av forstyrret spiseatferd over tid. Symptomer på oral kontroll ble målt med EAT-A, og utviklingen av symptomer på bulimi og overopptatthet av mat ble målt med EAT-B. For å estimere internaliserende og eksternaliserende problemer ved T2 og T3, ble to selvrapporteringsspørreskjemaer besvart av pasientene: Youth Self Report (YSR, målt ved T2) og Adult Self Report (ASR, målt ved T3), som begge vurderer internaliserende og eksternaliserende symptomer. To tverrsnittsanalyser ved T2 og T3 ble gjennomført for å undersøke om forstyrret spiseatferd kunne forutsi internaliserende eller eksternaliserende problemer.

Resultat Symptombyrden av forstyrret spiseatferd varierte mellom kjønnene avhengig av hvilket aspekt av forstyrret spiseatferd som ble målt. Utviklingen av bulimi og overopptatthet av mat hadde ingen signifikant variasjon mellom gutter og jenter, men det var en signifikant forskjell mellom kjønnene for utviklingen av symptomer på oral kontroll. For jenter var det en signifikant reduksjon i symptomer på oral kontroll fra T1 til T3, mens guttene viste en mindre reduksjon i symptomer på oral kontroll fra T1 til T3. Det var en gradvis økning i symptombyrde fra T1 til T3 i form av symptomer på bulimi og overopptatthet av mat for begge kjønn. Den sterkeste assosiasjonen mellom forstyrret spiseatferd og internaliserende eller eksternaliserende symptomer var blant gutter og internaliserende symptomer ved T3 for både orale kontroll-, og bulimi og overopptatthet av mat. Det var også en sterk sammenheng mellom gutter og eksternaliserende symptomer, spesielt ved T3 for bulimi og overopptatthet av mat.

Konklusjon Studien fant ulike forløp for utviklingen symptomer på oral kontroll og bulimi og overopptatthet av mat i BUP-populasjonen. Symptomene på oral kontroll avtok, og symptomene på bulimi og overopptatthet av mat økte i løpet av de ni årene med oppfølging. Det var også en forskjell mellom kjønnene for utviklingen av symptomer på oral kontroll. Reduksjonen av symptomer på oral kontroll og økningen til symptomer på bulimi og overopptatthet av mat kunne forklares med f.eks. en endring i symptomuttrykk. Jenter viste generelt en høyere gjennomsnittlig symptombyrde for både orale kontroll-, og bulimi og overopptatthet av mat enn gutter på alle tidspunkter. Bakgrunnen for en mulig underrapportering blant gutter bør være et tema for fremtidig forskning. Sammenhengen mellom forstyrret spiseatferd og internaliserende eller eksternaliserende symptomer var sterkest assosiert i ung voksen alder. Dette understreker viktigheten av å forstå kompleksiteten av forstyrret spiseatferd og iverksette målrettede tiltak på et tidlig stadium når pasientene først viser tegn på forstyrret spiseatferd.

Summary

Objectives The aim of the study was to explore the development of disordered eating behaviors (DEBs) in patients who were admitted to the Children and Adolescents Psychiatry clinic (CAP- clinic). By highlighting different aspects regarding DEBs, it could potentially be easier to initiate targeted measures to prevent further development of DEBs, as well as other psychiatric symptoms. The study investigated how symptoms of DEBs developed in a psychiatric cohort of adolescents and young adults across nine years, comparing the development in males and females, and whether the symptoms of DEBs predicted internalizing or externalizing problems for both sexes at two time points.

Methods All data was collected from the St. Olav’s Child and Adolescent Psychiatry (CAP) Survey; a prospective longitudinal clinical study across nine years. The participants (n = 716, mean 15,7 years, 54,5% females) were adolescents who were 13-18 years old at their first attendance to the Department of Children and Youth clinic between 2009 and 2011 (T1). The participants were assessed at two additional time points throughout the study: T2 (2012 to 2014, n = 569, 56,4% females) and T3 (2018 to 2020, n = 539, 58,8% females). The Eating Attitude Test (EAT) A and B, two self-report questionnaires, were used to evaluate symptoms of disordered eating behaviors among the participants at each time point, making it possible to investigate the development of DEBs over time. The presence of oral control symptoms was measured by EAT-A, and the development of bulimia and food preoccupation was measured by EAT-B. To estimate the internalizing and externalizing problems at T2 and T3, two self-report questionnaires were answered by the patients: Youth Self Report (YSR, measured at T2) and Adult Self Report (ASR, measured at T3), which both assess internalizing and externalizing symptoms. Two cross-sectional analyses at T2 and T3 were carried out to examine whether disordered eating behaviors could predict internalizing or externalizing problems.

Results The symptom load of DEBs varied between the sexes depending on what aspect of DEB that was measured. The development of bulimia and food preoccupation symptoms did not differ significantly between males and females, however there was a significant difference between the sexes for the development of oral control symptoms. For females, there was a significantly reduction in oral control symptoms from T1 to T3, however the males presented with less decrease in oral control symptoms from T1 to T3. There was a gradual increase in symptom load from T1 to T3 regarding bulimia and food preoccupation for both sexes. The strongest association between DEBs and internalizing or externalizing symptoms, were among males and internalizing symptoms at T3 for both oral control-, and bulimia and food preoccupation problems. There was a strong association between males and externalizing symptoms as well, especially at T3 for bulimia and food preoccupation problems.

Conclusions The study found a different trajectory of oral control problems and bulimia and food preoccupation problems in the CAP-population. The symptoms of oral control decreased, and the symptoms of bulimia and food preoccupation increased during the nine years of follow- up. The reduction of oral control symptoms, particularly for females, and increase to bulimia and food preoccupation symptoms for both sexes, could be explained by e.g. a transition in symptom expression. Females showed generally a higher mean symptom load for both oral control-, and bulimia- and food preoccupation problems than males at all time points. The background for a possible underreporting amongst males should be topic for future research. The association between disordered eating behaviors and internalizing or externalizing symptoms, were most strongly associated in young adulthood. This underlines the importance of understanding the complexity of DEBs and initiating targeted measures at an early stage when patients first present with symptoms of DEBs.