Operativ behandling av trimalleolære ankelbrudd ved St. Olavs hospital – et skifte i håndtering av posteriore malleol

Abstract

IntroduksjonIndikasjon, teknikk og tilgang for fiksasjon av posterior malleol fraktur (PMF) ved trimalleolære ankelfrakturer er omdiskutert og det eksisterer ikke noe klart konsensus. Imidlertid kan nyere studier tyde på at teknikken med direkte fiksering av den bakre malleolen gir et bedre klinisk utfall enn ingen fiksering eller fiksering indirekte fra anteriort. Empirisk er metoden med direkte fiksering av bakre malleol i de siste årene også blitt brukt ved St Olavs hospital uten at det samtidig foreligger noen systematisk vurdering av klinisk utfall eller omfang av bruk av metoden. Hensikten med denne studien var derfor å kartlegge operativ behandling og postoperativt utfall for pasienter operert for trimalleolære ankelbrudd ved St. Olavs fra 2008–2022. MetodeI en pragmatisk, retrospektiv studie, inkluderte vi 183 pasienter operert for trimalleolære ankelbrudd ved St. Olavs hospital fra 2008–2022 gjennom søk på prosedyre–koder. Opplysninger om epidemiologiske faktorer, operativ behandling og postoperativt utfall ble samlet inn. Brudd ble klassifisert etter røntgen og CT–klassifikasjonssystem. Pasient–demografi, bruddklassifikasjon, operativ behandling og postoperativt utfall ble gjennomgått og analysert. ResultaterFra 2008–16 til 2017–22 ble det observert et skifte i operativ behandling av trimalleolære ankelbrudd ved St. Olavs hospital med overgang til direkte fiksasjon av PMF. Det ble observert redusert andel med negative postoperative utfall i alle kategorier, både for pasienter med større og mindre PMF. Konklusjon Endring i håndtering av PMF ved operasjon av trimalleolære ankelbrudd ved St. Olavs hospital ga vesentlig bedre postoperativt resultat med færre rapporterte komplikasjoner for pasienter med alle bruddtyper.

IntroductionIndication for surgery, operative technique, and approach for fixation of posterior malleolus fractures (PMF) when treating trimalleolar ankle fractures is disputed and there exists no clear consensus. Recent studies suggest that direct fixation of the posterior malleolus yields a better clinical outcome than no fixation or fixation indirectly anteriorly. Empirically direct fixation has also been increasingly applied in recent years at St. Olavs hospital, without any systematic evaluation of clinical outcome or the extent of application of this technique having taken place. The purpose of this study was therefore to assess operative treatment and postoperative outcome for patients operated for trimalleolar ankle fractures at St. Olavs hospital. MethodIn a pragmatic, retrospective study, we included 183 patients operated for trimalleolar ankle fractures at out hospital from 2008–2022 by search of procedure coding. Patient data of epidemiological factors, operative treatment and clinical outcome was collected. Fractures were classified according to radiograph and CT–classification systems. Patient demographics, fracture classification, operative treatment and clinical outcome was reviewed and analysed. ResultsFrom 2008–16 to 2017–22 we observed a shift in operative treatment of trimalleolar ankle fractures at out hospital with a transition to direct fixation of PMF. We observed a decrease in the proportion of negative clinical outcomes in all categories, for both smaller and larger PMF. ConclusionA shift in the operative treatment of PMF when treating trimalleolar ankle fractures at St. Olavs hospital resulted in significantly better clinical outcome and fewer reported complications for patients with fractures of alle classifications.