Motivasjon og barrierer for livsstilsendringer etter svangerskapsdiabetes: En kvalitativ studie av erfaringer med deltakelse i en livsstilsintervensjon

Abstract

Sammendrag

Introduksjon

Svangerskapsdiabetes er assosiert med økt risiko for diabetes type 2 og kardiovaskulær sykdom senere i livet, og livsstilsendringer er vist å kunne forebygge denne sykdomsutviklingen. Formålet med studien er å kartlegge motivasjonsfaktorer og barrierer for å igangsette og opprettholde livsstilsendringer det første året etter fødsel hos kvinner etter svangerskapsdiabetes.

Metode

22 kvinner i Trøndelag (et fylke i Norge) med gjennomgått svangerskapsdiabetes deltok i semistrukturerte intervju etter fullføring av et 6-måneders intervensjonsprogram, som fokuserte på sunne livsstilsendringer. Deltakerne ble inkludert 3-12 måneder etter fødsel. Det ble gjort en kvalitativ analyse av datamaterialet, hvor refleksiv tematisk analyse ble benyttet.

Resultater

Fire tema ble utviklet basert på kvinnenes erfaringer og refleksjoner etter deltakelse i intervensjonsprogrammet: 1) Informasjon om rikets tilstand – avgjørende for å erkjenne behov for endring, 2) Drahjelp og heiarop – komme i gang og opprettholde endring, 3) Livets krevende øyeblikk, småbarnsomsorg og evne til å prioritere egen helse, og 4) Første tid med det nyfødte barnet – en god tid for endring. Generelt beskrev kvinnene permisjonstiden som en passende tid for livsstilsendring og opplevde flere faktorer som viktige for å lykkes. Tilstrekkelig informasjon, innsikt i egen helse og fokus på små endringer i intervensjonsprogrammet, motiverte til å igangsette livsstilsendring. Deltakerne trakk frem individuell oppfølging, støtte fra andre, å oppleve forbedring og å se positive ringvirkninger på familien, som motiverende for å opprettholde endringer. Imidlertid opplevde deltakerne det utfordrende å prioritere seg selv og å opprettholde livsstilsendringene i krevende livssituasjoner og overgangsfaser.

Konklusjon

Resultatene fra denne studien viser viktigheten av tilstrekkelig informasjon, oppfølging av helsepersonell og støtte fra omgangskrets for å lykkes med livsstilsendring. For å motivere til livsstilsendring, bør fremtidige intervensjonsprogrammer involvere kvinnenes partner og inkludere individuell oppfølging, fokus på små endringer og kliniske målinger. Funnene fra denne studien kan bidra til å optimalisere oppfølgingen av kvinner etter gjennomgått svangerskapsdiabetes.

Abstract

Introduction

Gestational diabetes is associated with an increased risk of type 2 diabetes and cardiovascular disease later in life, and lifestyle changes have been shown to prevent this development. The aim of the study is to explore motivational factors and barriers to initiate and maintain lifestyle changes the first year after birth among women with a history of gestational diabetes.

Method

22 women in Trøndelag (a county in Norway) with a history of gestational diabetes participated in a semi-structured interview after completion of a 6-month lifestyle intervention program. The intervention program focused on healthy lifestyle changes, and the participants were included 3-12 months after birth. A qualitative analysis of the data was carried out and reflexive thematic analysis was used.

Results

Four themes were developed based on the women’s experiences and reflections after participation in the intervention program: 1) Information about the State of the Union – crucial for realizing the need for change, 2) Push and pull - getting started and maintaining change, 3) Demanding moments of life, childcare and the ability to prioritize their own health, and 4) First period with the newborn child – a good time for change. In general, the women described maternity leave as a convenient time for lifestyle change and experienced several factors as important to succeed. Sufficient information, insight into their own health and focus on small changes, motivated to initiate lifestyle change. The participants highlighted individual follow-up, support from others, experience of improvements and to see positive effects on the family as motivational factors for maintaining changes. However, the participants found it challenging to prioritize themselves and to maintain lifestyle changes in demanding life situations and transitional phases.

Conclusion

The results from this study show the importance of sufficient information, follow-up by healthcare professionals and support from others in order to succeed with lifestyle changes. To motivate lifestyle changes, future intervention programs should involve the woman’s partner and include individual follow-up, focus on small changes and clinical measurements. The findings from this study is a contribution to optimize the follow-up of women after gestational diabetes.