Chronic abdominal pain´s relation to BMI, heart rate, and postprandial hypoglycemia 12 years after Roux-en-Y gastric bypass.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3154675Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formål/Hypotese
Kroniske magesmerter er en vanlig komplikasjon etter fedmekirurgi. Formålet med denne studien var å analysere forholdet mellom uforklarlige kroniske magesmerter og andre endringer etter Roux-en-Y gastrisk bypass operasjon (RYGB), eksempelvis endring i BMI, hjertefrekvens og postprandial hypoglykemi.
Material og metode
BAROBS er en prospektiv observasjonsstudie som inneholder data fra pasienter som ble operert med RYGB i Ålesund, Namsos og St. Olavs hospital i 2003-2009. Dataen i BAROBS er samlet gjennom spørreskjemaer, kliniske intervjuer med en lege, samt klinisk undersøkelse 12-13 år etter gjennomført RYGB. Det er til sammen 546 pasienter i studien. Fra denne pasientgruppen definerte vi to populasjoner, en hovedgruppe og en undergruppe. Hovedgruppen inkluderte 462 pasienter som hadde daglig til ukentlige magesmerter, klassifisert som kroniske magesmerter (KMS). Hovedgruppen ble sammenlignet med pasienter som ikke opplevde kroniske magesmerter (IKMS-gruppen). Undergruppen bestod av 78 pasienter som ble selektert fordi de hadde papirkopi av EKGet sitt før operasjon hvor hjertefrekvens var oppført, samt at de enten hadde kroniske magesmerter (KMS), eller ikke magesmerter (IKMS). I hovedgruppen var de mest sentrale parameterene magesmerter, BMI, totalt vekttap i prosent, postprandial hypoglykemi, abdominal kirurgi etter operasjon, hjertefrekvens, kjønn, og alder ved operasjon. I undergruppen fokuserte vi på parametere som hjertefrekvens ved start av studien og 13 års oppfølging, samt endring i hjertefrekvens. For å undersøke forholdet mellom kroniske magesmerter og ulike faktorer ved start av studien og ved oppfølging 12-13 år senere, brukte vi krysstabeller, Chi-square test og Mann- Whitney U test.
Resultater
I hovedpopulasjonen bestod KMS-gruppen av 98 (89.9%) kvinnelige pasienter, sammenlignet med 261 (73.9%) i IKMS-gruppen (p<0.05). I KMS-gruppen var median-BMI ved oppfølging 32.2 ((29.6-37.0) kg/m²), sammenlignet med 34.9 ((30.6-40.3) kg/ m²) i IKMS-gruppen (p<0.05). I KMS-gruppen opplevde 72 (66.7%) pasienter postprandial hypoglyekmi det siste året før intervjuet, sammenlignet med 184 (52.1%) av IKMS-gruppen (p<0.05).
Analysen viste også at 47 (43.9%) av KMS-gruppen ikke hadde gjennomgått abdominal kirurgi etter RYGB, sammenlignet med IKMS-gruppen hvor det var 229 (65.2%) (p<0.05). KMS-gruppen hadde et totalt vekttap på 24.8 (14.0-32.4) %, sammenliknet med 20.3 (12.3-29.5) % i IKMS-gruppen (p<0.05).
Konklusjon
Tolv år etter RYGB var det mer sannsynlig å oppleve kroniske magesmerter dersom pasienten hadde en lav BMI ved oppfølgigstidspunktet, opplevde postprandial hypoglyekmi etter operasjonen, hadde gjennomgått abdominal kirurgi, hadde et større prosentvis totalt vekktap og var kvinne. Aims/hypothesis
Chronic abdominal pain is a common complication after bariatric surgery. The purpose of this study was to analyse unexplained chronic abdominal pain in correlation to factors like BMI, gender, heart rate, and postprandial hypoglycemia following Roux-en-Y gastric bypass surgery.
Material and methods
The data was collected from BAROBS, a prospective cross-sectional study of patients who underwent bariatric surgery (RYGB) in Ålesund, Namsos and St.Olavs hospital in 2003-2009. Some of the collected parameters were daily, weekly, and monthly abdominal pain, gender, age at the time of the surgery, BMI, TWL in percent, postprandial hypoglycemia, heart rate, medically treated hypertension before surgery, and any other abdominal surgery after RYGB surgery. The main population in this study consisted of 462 patients from the BAROBS study, with a follow-up 12 years after the surgery. The included BAROBS contestants had daily to weekly pain, classified as chronic abdominal pain, named the CAP-group, and were compared to patients who did not experience chronic abdominal pain, the NCAP-group. In addition, we included a subgroup containing 78 of the 462 patients. In the subgroup we looked closer into the patient’s ECGs and heart rate. Cross tables, Chi–square test and Mann-Whitney U test were performed to investigate correlations between chronic abdominal pain and different factors at baseline and 12-year follow-up.
Results
In the main population, the CAP-group contained 98 (89.9%) female patients, compared to 261 (73.9 %) in the NCAP-group (p<0.05). In the CAP-group, the median BMI at follow-up was 32.2 ((29.6-37.0) kg/m2), compared to 34.9 ((30.6-40.3) kg/m2) in the NCAP-group (p<0.05). In the CAP-group, 72 (66.7%) of the patients experienced postprandial hypoglycemia during the last year before the interview, compared to 184 (52.1%) in the NCAP-group (p<0.05). The analysis revealed that 47 (43.9%) of the CAP-group did not undergo any other abdominal surgery after RYGB, compared to 229 (65.2%) in the NCAP-group (p<0.05). The CAP-group had a TWL in percent from the surgery to follow-up of 24.8 (14.0-32.4) %, compared to 20.3 (12.3-29.5) % in the NCAP-group (p<0.05).
Conclusion
Twelve years after RYGB, patients from the main population were more likely to experience chronic abdominal pain if they had a lower BMI at follow-up, experienced postprandial hypoglycemia after surgery, had any abdominal surgery, had a greater total weight loss in percent, and were female.