Daytime fatigue and sleep apnea symptoms in patients with ischemic stroke or TIA

Abstract

Bakgrunn Hjerneinfarkt er en av de ledende årsakene til død og funksjonshemming. Obstruktiv søvnapné (OSA) er en betydelig risikofaktor for hjerneinfarkt. Forekomsten av OSA hos slagpasienter er ikke bekreftet. Idag avhenger en OSA-diagnose av tidkrevende tester som polysomnografi. Søvnspørreskjemaer er nyttige verktøy for å screene for OSA, ved å vurdere symptomer som snorking, observerte pustepauser under søvn og søvnighet på dagtid. Imidlertid er disse sjelden i bruk.

Målet med denne pilotstudien er å vurdere forekomsten av overdreven søvnighet på dagtid (EDS) (ESS ≥ 11) og høy risiko for søvnapné (STOP-BANG ≥ 3) blant pasienter med akutt slag. Studien vil evaluere nyttigheten av enkle screeningsverktøy for å identifisere forekomsten av søvnighet og risikofaktorer for søvnapné hos norske slagpasienter.

Materiale og metode Studien er en observasjonsstudie. Deltakerne ble inkludert ved innleggelse på slagenheten ved St. Olavs hospital fra april 2023 til mars 2024. Totalt ble 69 pasienter med akutt slag eller TIA inkludert. De inkluderte pasientene ble intervjuet under oppholdet for å utfylle ESS- og STOP-BANG-spørreskjema. Data om pasientdemografi, slagkarakteristika og kliniske variabler ble samlet inn og analysert.

Resultater Studien viste at 69.9% av slagpasientene hadde høy risiko for OSA (STOP-BANG ≥ 3), mens 11.6% hadde overdreven søvnighet på dagtid (ESS ≥ 11). Gjennomsnittsalderen for deltakerne var 71.6 år, med en overvekt av menn (65.2%). 81.2% av studiepopulasjonen hadde slag, mens resterende hadde TIA. Median NIHSS-score ved innleggelse var 2, og median mRS før slaget var 1.

Tolkning Studien antyder at en høy andel av pasientene med akutt slag hadde høy risiko for OSA før slaget inntraff. Den høye forekomsten av risiko for OSA hos akutte slagpasienter understreker behovet for rutinemessig screening, for eksempel ved bruk av enkle verktøy som ESS og STOP-BANG i kliniske settinger. Videre undersøkelser gjennom utvidede og større studier er nødvendig for å kunne avgjøre sammenhengen.

Background Cerebral infarction is one of the leading causes of death and disability. Obstructive sleep apnea (OSA) is a significant risk factor for cerebral infarction. The prevalence of OSA in stroke patients has not been confirmed. OSA diagnosis currently relies on time-consuming tests like polysomnography. Sleep questionnaires are useful screening tools for OSA, assessing symptoms like snoring, observed pauses in breathing during sleep, and daytime sleepiness. However, they're not commonly used. This pilot study aims to assess the prevalence of excessive daytime sleepiness (EDS) (ESS ≥ 11) and high risk of sleep apnea (STOP-BANG ≥ 3) among patients with acute stroke. It seeks to evaluate the utility of simple screening tools to identify prevalence of sleepiness and risk factors for sleep apnea in Norwegian stroke patients.

Materials and method The study is an observational study. Participants were included upon admission to the stroke unit at St. Olavs hospital from April 2023 to March 2024. A total of 69 patients with acute stroke or TIA were included. The included patients were interviewed during their stay for completion of the ESS and STOP-BANG questionnaires. Data on patient demographics, stroke characteristics, and clinical variables were collected and analyzed.

Results The study found that 69.9% of stroke patients were at high risk for OSA (STOP-BANG ≥ 3), while 11.6% exhibited EDS (ESS ≥ 11). The mean age of participants was 71.6 years, with a majority being male (65.2%). 81.2% of the study population had a stroke, while the remaining had TIA. The median NIHSS score at admission was 2, and median mRS 1 prior to the stroke.

Interpretation The study suggests a high proportion of patients with acute stroke have high risk of OSA prior to the onset of stroke. The high prevalence of OSA risk in acute stroke patients underscores the need for routine screening using simple tools like ESS and STOP-BANG in clinical settings. Further investigation through expanded and larger-scale studies is required to conclusively determine the correlation.