Subjective memory impairment in relation to the current and previous physical activity among older adults: Evidence from the HUNT Study

Abstract

Mål: Aldring anses som en betydelig faktor som påvirker minnefunksjon. Selv om tidligere studier har vist at fysisk aktivitet (PA) har en positiv effekt på minnet, har dens spesifikke forhold til langtidsminne (LTM) og korttidsminne (STM) hos eldre voksne forblitt uutforsket. Denne studien tar sikte på å vurdere hvordan PA er assosiert med LTM og STM på to forskjellige tidspunkter og å undersøke den langsiktige sammenhengen mellom tidlig PA og senere minnetilstand hos eldre voksne.

Metoder: Denne blandete tverrsnitts- og longitudinelle studien brukte data fra den tredje (2006-2008) og den fjerde (2017-2019) bølgen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-studien), utført i fylket Nord-Trøndelag i Norge. Denne studien inkluderte 9 226 og 6 986 friske deltakere fra HUNT3 og HUNT4-bølgene, henholdsvis, som fullførte selvrapporterte PA og MMQ spørreskjemaer og var 60 år eller eldre ved HUNT4. Forskjeller mellom LTM- og STM-poeng i henhold til de uavhengige variablene i HUNT3 og HUNT4 ble analysert ved bruk av uavhengige t-tester for sammenligninger mellom to grupper og enveis ANOVA for sammenligninger mellom tre eller flere grupper. Bonferroni-korreksjonen ble brukt for å justere signifikansverdiene for forskjellene mellom gruppegjennomsnitt. Videre ble lineær regresjon brukt til å vurdere sammenhengen mellom PA og LTM- og STM-poeng, mens man justerte for potensielle forvirrende faktorer.

Resultater: Innledende analyser viste at PA ikke var signifikant korrelert med LTM i HUNT3-studien (p = 0,05), men den viste en signifikant korrelasjon i HUNT4 (p < 0,05). Etter justering for forvirrende faktorer, forble forholdet mellom PA og LTM ikke-signifikant i HUNT3 (B = -0,05; p = 0,11), men signifikant i HUNT4 (B = -0,07; p < 0,05). Når det gjelder STM, indikerte den innledende analysen en signifikant korrelasjon med PA i både HUNT3 (p < 0,05) og HUNT4 (p < 0,01); men disse forholdene ble ikke-signifikante etter justeringer for forvirrende faktorer i begge bølgene. Den longitudinelle analysen viste en signifikant sammenheng mellom PA under HUNT3-studien og LTM ved HUNT4 både før (p < 0,05) og etter (p < 0,05) justeringer for forvirrende faktorer. Det var imidlertid ingen signifikant langvarig sammenheng mellom PA under HUNT3 og STM ved HUNT4, med eller uten justeringer.

Konklusjoner: Forholdet mellom PA og minnefunksjon er ikke uniform, men varierer avhengig av minnetype og på forskjellige tidspunkter. Timing og intensitet av PA er viktig for positive minneutfall. Videre viser funnene at PA har en mer positiv sammenheng med LTM, spesielt ettersom individer blir eldre. Imidlertid forblir forholdet med STM uklart, noe som tyder på behovet for ytterligere forskning for å forstå de underliggende mekanismene og potensielle intervensjoner.

Objectives: Aging is considered as a significant factor that influences memory function. While previous studies showed that physical activity (PA) has a positive effect on memory, its specific relationship with long-term memory (LTM) and short-term memory (STM) in older adults has remained unexplored. This study aims to assess how PA is associated with LTM and STM at two different time points and to investigate the long-term association between early PA and later memory status in older adults.

Methods: This mixed cross-sectional and longitudinal study used data from the third (2006-2008) and the fourth (2017-2019) waves of The Nord-Trøndelag Health Study (The HUNT Study), conducted in the county of Nord-Trøndelag in Norway. This study included 9,226 and 6,986 healthy participants from the HUNT3 and HUNT4 waves, respectively, who completed the self-reported PA and MMQ questionnaires and were aged 60 or above by HUNT4. Differences between LTM and STM scores according to the independent variables in HUNT3 and HUNT4 were analyzed using independent sample t-tests for two-group comparisons and one-way ANOVA for comparisons between three or more groups. The Bonferroni correction was applied to adjust the significance values for the differences between group means. Also, linear regression was conducted to evaluate the association between PA with LTM and STM scores, while adjusting for potential confounders.

Results: Initial analyses showed that PA was not significantly correlated with LTM in the HUNT3 study (p = 0.05), but it showed a significant correlation in HUNT4 (p < 0.05). After adjusting for confounders, the relationship between PA and LTM remained non-significant in HUNT3 (B = -0.05; p = 0.11), but significant in HUNT4 (B = -0.07; p < 0.05). Regarding STM, initial analysis indicated a significant correlation with PA in both HUNT3 (p < 0.05) and HUNT4 (p < 0.01); however, these associations became non-significant after adjustments for confounders in both waves. The longitudinal analysis showed a significant association between PA during the HUNT3 study and LTM at HUNT4 both before (p < 0.05) and after (p < 0.05) adjusting for confounders. However, there was no significant long-term association between PA during HUNT3 and STM by HUNT4, with or without adjustments.

Conclusions: The relationship between PA and memory function is not uniform but varies depending on the type of memory and across different time points. Timing and the intensity of PA are important for positive memory outcomes. Further, findings show that PA has a more positive association with LTM, especially as individuals age. However, the relationship with STM remains unclear, suggesting the need for further research to understand the underlying mechanisms and potential interventions.