Suicidalitet og ivaretakelse gjennom traumebehandlingsforløpet

Abstract

Bakgrunn: Det norske helsevesenet har sett en oppgang i henvendelser for traumelidelser de siste årene. Forhøyet suicidalitet er et eksklusjonskriterium for å starte traumebehandling, samtidig er suicidalitet høyfrekvent blant traumepasienter. Eksisterende empiri indikerer at suicidalitet er lavere ved behandlingsslutt enn ved oppstart, men det er lite empiri på hvordan suicidalitet utvikler seg gjennom forløpet. Det nåværende prosjektet søker å belyse hvordan suicidalitet kan utvikle seg gjennom traumebehandlingsforløpet, samt hvordan traumepasienter opplever at suicidaliteten deres har blitt møtt og ivaretatt gjennom terapiforløpet.

Metode: Det ble gjennomført fire individuelle semistrukturerte intervjuer med pasienter ved Regional Enhet for Traumebehandling (REFT) i Trondheim. Intervjuene ble transkribert og analysert ved bruk av tematisk analyse for å identifisere sentrale temaer i deltakernes utsagn.

Resultat: Analysen indikerer at suicidalitet kan forverres ved oppstart av behandling, samt i forbindelse med spesifikke traumeintervensjoner. Deltakerne opplevde egen suicidalitet som godt ivaretatt av deres nåværende behandlere, og hadde flere refleksjoner rundt fremmende og hemmende faktorer for hvordan suicidalitet håndteres. Sentrale fremmende faktorer var åpenhet for å snakke om temaet, og en behandlingsrelasjon preget av genuin aksept, medfølelse, nysgjerrighet og tillit. Hemmende faktorer var manglende evne eller ønske hos behandler til å snakke om suicidalitet, og for rigid etterlevelse til eksterne retningslinjer for selvmordskartlegging.

Diskusjon: Analysen ga flere implikasjoner for videre forskning. Den midlertidige forverringen i suicidalitet kan muligens knyttes til traumepasienters smalere toleransevindu og svekkede emosjonsreguleringsferdigheter. For å bedre ivaretakelsen av suicidale traumepasienter kan effekten av at behandlere gir psykoedukasjon og kartlegger selvreguleringsferdigheter ved oppstart, samt åpner for at suicidalitet diskuteres ved behov, undersøkes videre.

Nøkkelord: PTSD, suicidalitet, traumebehandling, tematisk analyse

Background: Norwegian mental health services have seen an increase in inquiries for trauma disorders in recent years, and suicidality is frequent among trauma patients. Elevated suicidality is an exclusion criterion for starting trauma treatment, yet many trauma patients still undergo trauma treatment with concomitant suicidality. Existing empirical evidence indicates that suicidality is decreased at the end of treatment compared to treatment start, but there is seemingly little empirical evidence on how suicidality develops throughout the course of treatment. The current project seeks to shed light on how suicidality develops throughout trauma treatment, as well as how trauma patients feel that their suicidality has been met throughout the course of therapy.

Method: Four individual semi-structured interviews were conducted with patients at the Regional Unit for Trauma Treatment (REFT) in Trondheim. The interviews were transcribed and analysed using thematic analysis to identify key themes in the participants' statements.

Results: The analysis indicates that suicidality may temporarily worsen at the start of treatment, as well as in connection with specific trauma treatment interventions. The participants felt that their suicidality was well taken care of by their current therapists, and had several reflections on promoting and inhibiting factors in how suicidality is handled. Key promoting factors were the therapist’s approval of talking about suicidality, and a therapeutic relationship characterised by genuine acceptance, compassion, curiosity and trust. Inhibiting factors were the therapist's inability or unwillingness to talk about suicidality, and too rigid compliance with external guidelines for suicide screening.

Discussion: The current study produced several implications for future research. The temporary deterioration in suicidality may possibly be linked to trauma patients' impaired emotion regulation skills. To improve care of suicidal trauma patients, future research may investigate the effects of providing psychoeducation and assessing self-regulation skills at the start of treatment, as well as allowing for suicidality to be discussed when necessary.

Keywords: PTSD, suicidality, trauma treatment, thematic analysis