(RE)GENERATIV - en designmetodikk for ombruksarkitektur

Abstract

Arkitekturen befinner seg i en prosess av konstant forandring og innovasjon, som speiles av samtidens teknologiske fremskritt. Faget dreier seg ikke lenger kun om å skape nye bygninger etter arkitektoniske visjoner, men har i takt med utviklingen mot et sirkulærøkonomisk samfunn fått en økende grad av bevissthet rundt ansvaret vi har ovenfor den eksisterende bygningsmassen. Det foreligger et stort potensiale i å se på ombruksmaterialer som ressurser til videre bruk, fremfor avfall til de voksende søppeldyngene. Utfordringen med det som allerede finnes er deres uløselige tilknytning til den fysiske verden, med begrensninger knyttet til tilgjengelighet og tekniske- samt geometriske forutsetninger. Resultatet av dette er et komplisert prosjekteringsforløp som går på bekostning av tid og ressurser. Disse utfordringene kan løses i samspillet mellom menneskets egenskaper knyttet til kreativitet, intuisjon og subjektive vurderinger, og maskinens fortrinn når det kommer til prosessering, datalagring og objektivitet ovenfor designoppgavens målsettinger. Denne diplomoppgaven har som formål å utforske mulighetene generativ design som metode har, for å fremme et større omfang og tilgjengeliggjøre ombruksmaterialer i prosjekteringen av arkitektur. Studiens metodikk består av tre hovedbestanddeler, som samlet utgjør den generative prosessen. Kartlagte data for ombruksmaterialer innføres som en variabel input, BIM brukes som informasjonsutveksler og samlingspunkt for prosjekteringsgruppen, og parametrisk design danner plattformen der samhandling mellom menneske og maskin tillater bred utforskning av designmuligheter. For å skape en dynamisk prosess som kan håndtere ukjente faktorer gjennom prosjekteringsfasen, er metodikken bygd opp etter seks sekvenser som alle respondere på hverandres instrukser, og som samlet utgjør en generativ syklus. Slik vil prosjektets intensjoner bli forsøkt ivaretatt gjennom endringer knyttet til revisjoner og materialtilgangen underveis i prosjekteringsforløpet. Metodikken vil redegjøre for hvorvidt generative prosesser kan forenkle håndteringen av komplekse designoppgaver, ved hjelp av evolusjonære algoritmer som mekanisme for simulering. Videre illustrerer studien at man med en parametrisk modell konstruert gjennom visuell programmering, åpner opp for integrasjonen av menneskelige valg som kan styre designet av ombruksarkitektur på element- og systemnivå. Studien vil vise metodikken anvendt på to testsystemer, for å undersøke fire ønskede effeker: 1. En utvidet forståelse og utgangspunkt for prosjektering 2. Håndtering av komplekse designoppgaver 3. Økt forståelse for designavgjørelser 4. Tilgjengeliggjøre informasjon for alle involverte parter