From Suspension and Veto to a Right of Reservation: The role of political presentations of the EEA Agreement’s article 102(5) in Norwegian politics

Abstract

Denne oppgaven analyserer hvordan EØS-avtalens artikkel 102(5) har blitt presentert i norsk politisk diskurs siden EØS-avtalens opprinnelse, med sikte på å diskutere hvilken rolle denne mekanismen har og hvilken rolle den tjener i norsk politikk. Oppgaven søker å skape en forståelse av hvordan artikkel 102(5) har blitt omtalt som en "reservasjonsrett" og hvilken funksjon slike presentasjoner har. Oppgaven analyserer sentrale dokumenter og debatter om Norsk Europapolitikk fra 1994 til 2024, med særlig vekt på perioden 2011-2024 grunnet forskningshullet i litteraturen.

Oppgaven består av fem operasjonaliserende forskningsspørsmål. Til å begynne med undersøker den opprinnelsen til begrepet "reservasjonsrett". Derretter måler oppgaven kvantitativt hvor fremtredende begrepet har vært. Oppgaven gjennomfører en tematisk analyse for å identifisere tilbakevendende temaer i diskusjoner rundt reservasjonsretten. Som en siste del av analysen engasjerer oppgaven statsviteren Viven Schmidts diskursive institusjonalisme til å gjennomføre en diskursanalyse som undersøker politiske partiers begrunnelse for å bruke artikkel 102(5). Diskusjonen undersøker hvorvidt de de ulike analysene utgjør et mønster gjennom EØS-avtalens 30 år. Sammen med seks operasjonaliserende hypoteser fra tidligere forskning, fokuserer oppgaven på hvordan artikkel 102(5) fungerer som et verktøy for å avpolitisere eller politisere EU-debatten i Norge. Funnene viser at begrepet reservasjonsrett er et produkt av norsk politisk debatt, som stammer fra et blandet narrativ mellom «veto» og «suspensjon» på 1990-tallet. Videre fant oppgaven at det er periodevis høy omtale av reservasjonsretten, spesielt i tider hvor den anses brukt, eller hvor det er høy grad av misnøye med hvordan EØS-avtalen fungerer. Hovedfunnene i diskusjonen er at det er et inkonsekvent konsistent mønster i fremstillingene av reservasjonsretten i forhold til tema og diskurs. Diskusjonen fremhever at kontrasterende i fremstillingene av artikkel 102(5) uthever politiseringen av begrepet ytterligere, og understreker at reservasjonsretten brukes som et verktøy for å uttrykke misnøye med EØS-avtalen eller EU mer generelt.

Oppsummert bidrar oppgaven til feltet differensiert integrasjon ved å analysere hvordan ulike tolkninger og presentasjoner av artikkel 102(5) i den tilsynelatende permanente EØS-avtalen holder spørsmålet om EU aktivt i norsk politisk debatt. Oppgaven bidrar i tillegg til en mer omfattende forståelse av Norges nåværende tilknytningsform til EU, og hvordan politikere kommuniserer sine europapolitiske synspunkter til folket.

This thesis analyses how the EEA Agreement’s article 102(5) has been presented in Norwegian political discourse since the Agreement’s inception, with the view to discuss the role that this mechanism has and what role it serves in Norwegian politics. It aims to create an understanding of how article 102(5) has acquired its colloquial name “right of reservation” and the function that such presentations aim to serve. The thesis analyses key documents and debates on Norwegian European affairs from 1994 to 2024, with a particular emphasis on the period 2011-2024 due to the research gap in the literature.

The thesis comprises five operationalizing research questions. To start, it investigates the origin of the term 'right of reservation.' Moreover, it quantitatively measures its salience. The thesis conducts a thematic analysis to identify recurring themes in discussions surrounding the right of reservation. As a final part of the analysis, it engages political scientist Viven Schmidt’s discursive institutionalism to conduct a discourse analysis that examines political parties’ rationale for using article 102(5). The discussion asks whether the different points constitute a pattern throughout the 30 years of the EEA Agreement. Paired with six operationalising hypotheses from previous research, the thesis focuses on how article 102(5) works as a tool to depoliticise or politicise the EU debate in Norway. The findings demonstrate that the term right of reservation is a product of Norwegian political debate, which derived from a mixed narrative between “veto” and “suspension” in the 1990s. Furthermore, the thesis found that there is a periodically high salience of the right of reservation, especially in times where it is considered used, or where there is a high level of dissatisfaction with the functioning of the Agreement. The main findings in the discussion are that there is an inconsistent consistent pattern in the presentations of the right of reservation in terms of themes and discourse. In all, contrasting presentations of article 102(5) further accentuate the politicisation of the term, underscoring that it is used as a tool to express dissatisfaction with the EEA Agreement or the EU in general.

In sum, the thesis contributes to the field of differentiated integration by analysing how different interpretations and presentations of article 102(5) in the apparent permanent EEA Agreement keeps the issue of the EU active in Norwegian political debate. Additionally, it contributes to a more comprehensive understanding of Norway's current form of association with the EU, and how politicians communicate their European political views to the public.