Hvordan øver klassisk utdannede strykere?

Abstract

Formålet med avhandlingen har vært å skape innsikt i hvordan klassisk utdannede strykere øver, og hvilke faktorer som påvirker deres øvingsmotivasjon. Datamaterialet bygger på en kvalitativ rundspørring med elleve respondenter som er utøvende musikere, med en jevn fordeling av fiolinister, bratsjister, cellister og kontrabassister. Deres aldersspenn strekker seg fra 20-årene til 60-årene. Respondentenes arbeidssituasjon viste seg å være av relevans i deler av datamaterialet, så de er fordelt i tre grupper: Gruppe 1 er fast ansatte i symfoniorkester, gruppe 2 er fast ansatte med delstilling i symfoniorkester og kammermusikkgrupper, mens gruppe 3 er frilansmusikere. Studiens funn presenteres i form av to konsepter: Øvingens hovedelementer og deres bestanddeler, og motivasjon skapt av inspirasjon, målsettinger, selvbestemmelse og mestringstro. Det første konseptet viser at øvingens kvalitet primært styres av øverens bevissthet i øvingsaktiviteten. Respondentene verdsetter effektivitet, og planlegger derfor formålet og utførelsen av øvingsaktiviteten i forkant. Det andre konseptet viser at respondentenes øvingsmotivasjon påvirkes av flere faktorer, men at deres arbeidssituasjon kan være førende. De sterkeste motivasjonsfaktorene viser seg å være sosial tilhørighet, trygghet, forutsigbarhet og autonomi. Konseptene representerer en verdifull ressurs for et fagfelt i endring. Fremtidens klassiske musikere møter trolig en yrkeshverdag som stiller større krav til samarbeidsevne, entreprenørarbeid og bredere musikalsk kompetanse enn før. Dersom man skal tilrettelegge for utviklingen av bred musikalsk kompetanse, bør øvingsferdigheten vektlegges.

Nøkkelord: Øving, øvingsferdighet, øvingskvalitet, bevisst øving, tilsiktet øving, øvingsmengde, stabilitet, effektivitet, tålmodighet, disiplin, restitusjon, portfoliomusiker, øvingsmotivasjon, motivasjon, inspirasjon, målsettinger, målsettingsteorien, selvbestemmelse, selvbestemmelsesteorien, kompetanse, autonomi, sosial tilhørighet, trygghet, praksisfellesskap, mestringstro, musikalsk utvikling, musikalske ferdigheter, SDI-metoden, fenomenologisk-hermeneutisk forskning.

The aim of this thesis has been to research how classically trained string players practice, and which factors influence their motivation to practice. The data is based on a qualitative survey with eleven respondents who are performing musicians, with an even distribution across the string instruments. Their age range extends from 20-29 years to 60-69 years. The respondents’ situation of employment proved to be relevant in some parts of the data, so they are divided into three groups: Group 1 are permanent employees in symphony orchestras, group 2 are permanent employees with part-time positions in symphony orchestras and chamber music groups, while group 3 are freelance musicians. The study’s findings are presented in the form of two concepts: The main elements of practice and their individual components, and motivation created by inspiration, practice goals, self-determination, and self-efficacy. The first concept shows that the quality of practice is primarily controlled by the practitioner’s awareness during the activity. The respondents value efficiency in their practice sessions, so they plan the purpose and execution of the practice activity in advance. The second concept shows that the respondents’ motivation to practice is influenced by several factors, but that their situation of employment may be a leading factor. The strongest motivational factors proved to be social belonging, security of employment, predictability in workload, and autonomy. The concepts represent a valuable resource for a changing music field. The classical musicians of the future will probably encounter a professional life that places greater demands on the ability to collaborate, entrepreneurial work, and more multifaceted musical competence than before. To facilitate the development of the portfolio musician, emphasis should be placed on the skills of practice.

Keywords: Practice, practice skill, quality of practice, deliberate practice, amount of practice, stability, efficiency, patience, dicipline, restitution, portfolio musician, motivation, practice motivation, inspiration, goal setting, objectives, goal-setting theory, self-determination, self-determination theory, competance, autonomy, social belonging, community of practice, self-efficacy, musical development, musical skills, SDI-approach, phenomenology, hermeneutic.