Deformation along a sheared margin segment, Sørvestsnaget Basin, Southwestern Barents Sea. Insight from 3D seismic reflection data.

Abstract

Forskning på kontinental rifting langs den norske marginen er hovedsakelig utført langs den midt-norske marginen, som er preget av ortogonal riftdannelse. Denne oppgaven benytter høyoppløselige 3D-seismiske data for å undersøke deformasjonsmekanismene nær en transformmargin i det sørvestlige Barentshavet. Gjennom detaljert seismisk tolkning og omfattende kartlegging av forkastninger, ble et strukturelt rammeverk for bassenget etablert. I tillegg ble semi-automatiske tolkninger fra Paleoscan horizon stacks anvendt for å utvide utvalgte strukturer avbildet i området. Komprimeringsfolder dannet samtidig som ortogonale ekstensjonsforkastninger indikerer at den dominerende deformasjonsmekanismen i området under Sen Paleocen og Tidlig Eocen tid var transtensjon. Dette samsvarer med funn fra omkringliggende studier. Seismisk faciesanalyse, utført på dype nivåer, viser geometrier som samsvarer med grunnere strukturer. Listriske forkastninger som såler inn i korrugerte reflektorbånd i dypet indikerer topp-til-nordvest-utglidning og antyder betydelig ekstensjon i bassenget. Konsekvent rotasjon med klokka av både dype og grunne strukturer mot nordvest antyder at hele den vertikale søylen av studieområdet, fra 10 sekunders dybde TWT opp til Midt Eocen reflektorer, ble rotert samtidig. Denne rotasjonen er hovedsakelig tilskrevet den Tidlig Kenozoiske oppsprekkingen av kontinentet. Rotasjon av strukturer på omtrent 45°, kombinert med en lignende orientering av strukturer lenger sør langs skjær marginen, antyder at disse strukturene nådde endelig rotasjon og representerer den relative platedriften under Tidlig Kenozoikum.

Research on continental rifting along the Norwegian margin is predominantly situated along the Mid-Norwegian margin, characterized by orthogonal rifting. This study utilizes high-detail 3D seismic data to investigate the mechanisms of deformation near a transform margin in the Southwestern Barents Sea. Through detailed seismic interpretation and extensive fault coverage, a structural framework for the basin was established. Additionally, semi-automated interpretations derived from Paleoscan horizon stacks further expanded upon select structures depicted in the area. Coeval constrictional folds and orthogonal extensional faults indicate that the dominant deformation mechanism in the area during the Late Paleocene and Early Eocene was transtensional, similar to findings in surrounding studies. Seismic facies analysis performed in the deep revealed geometries that coincide with shallower structures. Listric faults linking up with corrugating reflector bands in the deep indicate top-to-the-northwest detachment and suggest significant extension in the basin. The consistent clockwise rotation of both deep and shallow structures towards the northwest suggests simultaneous rotation of the entire vertical column of the study area, from 10 second depth TWT up until the Mid Eocene reflectors, attributed to the continental breakup in the Early Cenozoic. Rotation of structures of approximately 45°, combined with a similar orientation to structures further south along the sheared margin, suggests that these structures reached finite rotation and represent the relative plate motion during the Early Cenozoic.