Barnevernets håndtering av hjelpetiltak i saker som omhandler fysisk og psykisk vold: En kvalitativ undersøkelse av barnevernsansattes erfaringer.

Abstract

I denne masteroppgaven studeres tre kommuner i Nord-Norge, hvor barnevernsansatte har deltatt i et kvalitativt fokusgruppeintervju som har omhandlet barnevernets håndtering av hjelpetiltak i voldssaker. Problemstillingen ble begrenset til å omhandle fysisk og/eller psykisk vold i nære relasjoner blant barn og unge. Prosjektet har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og framstiller barnevernsansattes subjektive erfaringer om tematikken. Empirien gir dermed ikke konkret fasit, da det er de ansattes forståelse og erfaringer i barnevernsarbeid ut fra deres perspektiv. Analyseprosessen ble gjort ved hjelp og inspirasjon fra Tjora (2021) sin «stegvis-deduktiv induktiv metode» (SDI-modellen) for koding av empiri til kategorier. Analyseprosessen ble videre delt inn i fire ulike hovedkategorier, som blir presentert gjennom en tematisk analyse i kapittel 4. Funnene blir diskutert og drøftet i lys av tidligere forskning og teoretiske perspektiver som toleransevinduet for optimal aktivering, familieprosessmodellen, den tre-delte hjernen og kompleksitetsteorien. Gjeldene lovverk, forskrifter og stortingsmeldinger blir brukt gjennomgående i hele oppgaven da det er rammene som regulerer barnevernets mandat og handlingsrom. Empirien i oppgaven viser til hvordan barnevernsansatte handler dersom det er bekymringer knyttet til om barn- og unge er utsatt for fysisk og/eller psykisk vold fra omsorgspersonene. Erfaringene fra de ulike kommunene er å avdekke og adressere volden, og eventuelt hva som trigger foreldre til å utøve vold ovenfor barna. Det framkommer fra empirien at det vektlegges å drøfte med kollegaer for å vurdere hvilke hjelpetiltak som best kan passe familiens behov, særlig dersom det er flere sammensatte utfordringer som må løses, noe som kan være komplekst. Barneverntjenestene erfarer at akuttplasseringer, samarbeid med andre hjelpeinstanser, henvisning til andre hjelpetjenester, barnesamtaler, samtaler med foreldre, foreldreveiledningsprogrammer, tilsyn i hjemmet, og råd og veiledning, som er de mest sentrale hjelpetiltakene i voldssaker. Barneverntjenestene viser også til utfordringer med avdekking, og betegner de ulike voldssakene som «klare» eller «diffuse», noe som er avgjørende for utfallet. Avslutningsvis i oppgaven vil jeg ta for meg presentasjon av funnene som drøftes i lys av de overnevnte teoretiske perspektivene og relevant forskning innenfor tematikken.

Nøkkelord: Barnevern, hjelpetiltak, vold i nære relasjoner, fysisk vold, psykisk vold.

In this master's thesis, three different municipalities in Northern Norway are studied, where child welfare workers participated in a qualitative focusgroupinterview about child welfare's handling of support measures in violence cases. The research question was limited to addressing physical and/or psychological violence in close relationships among children and young people. The project has a phenomenological-hermeneutic approach, aiming to present child welfare workers' subjective experiences on the topic. Therefore, there will not be a concrete answer to the data as it is the employees' understanding and experiences in child welfare work from their perspective. The analysis process was done with help and inspiration from Tjora (2021) and his "stepwise-deductive inductive method" (SDI model) for coding data into categories. The analysis process was further divided into four main categories, which are presented through a thematic analysis in chapter 4. The findings are discussed in light of previous research and theoretical perspectives such as the window of tolerance, familyprocessmodel, the triune brain and complexity theory. Current legislation, regulations, and parliamentary reports are used throughout the thesis as these are the frameworks that regulate the mandate and scope of child welfare. The data in the thesis shows how child welfare workers act if there are concerns about children and young people being exposed to violence from caregivers. The experiences from the different municipalities are to uncover and address the violence, and possibly what triggers parents to use violence against the children. The data shows that it is important to discuss with colleagues to assess which support measures best fit the family's needs, especially if there are several complex challenges to solve. Child welfare services find that emergency placements, collaboration with other support agencies, referrals to other support services, child interviews, parent conversations, parenting programs, home supervision, and advice and guidance are the most central support measures in violence cases. The child welfare service also points to challenges with detection and describes the various violence cases as "clear" or "diffuse," which is crucial for the outcome. Finally, the thesis presents the findings discussed in light of the aforementioned theoretical perspectives and relevant research on the topic.

Keywords: Child welfare, support measures, violence in close relationships, physical violence, psychological violence.