Mental health after preterm birth – and the impact of relative age

Abstract

Bakgrunn: Den psykiske helsen hos ungdom og sosioøkonomiske forskjeller i helse er begge høyt oppe på folkehelseagendaen. For å håndtere disse utfordringene så trenger vi mer forskning på betydningen av ulike sosiale miljø i ungdommers liv for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidige politiske beslutninger. Formål: Det overordnete formålet med denne avhandlingen er å undersøke sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse, samt hvilken betydning familie, skole og fritidsaktiviteter har for den psykiske helsen hos ungdom. I første artikkel ble det undersøkt om sosioøkonomiske forskjeller i psykologisk bekymring og ensomhet har endret seg fra 1995 til 2019. I tillegg ble det undersøkt i hvilken grad psykologisk bekymring og ensomhet korrelerer innad i ungdom og deres familier. I andre artikkel ble det undersøkt hvordan familie, skole og fritidsaktiviteter er relatert til psykisk helse. Det ble også undersøkt om disse sosiale miljøene er ulikt relatert til den psykiske helsen hos ungdom fra høyt og lavt utdannede familier. I tredje artikkel ble det undersøkt om endringer i familie- og skolemiljø er relatert til endringer i psykisk helse. Også her ble det undersøkt om endringer i disse miljøene har ulik betydning for ungdom fra høyt og lavt utdannede familier. Metode: Denne avhandlingen er basert på data fra Ung-HUNT som er en del av en befolkningsbasert helseundersøkelse gjennomført i den nordlige delen av Trøndelag. Data fra tre separate ungdomskohorter som henholdsvis deltok i Ung-HUNT1 (1995-97), Ung-HUNT3 (2006-08) og Ung-HUNT4 (2017-19) ble inkludert. I tillegg så ble data fra ungdom som deltok i Ung-HUNT4 og Ung-HUNT COVID inkludert. Mål på psykologisk bekymring og ensomhet ble inkludert i alle artikler, mens artikkel II også inkluderte et mål på misnøye med livet. Foreldres utdanningsnivå ble brukt som mål på sosioøkonomisk posisjon i alle artikler. Artikkel II inkluderte mål på familiesamhold, skoleklima og fritidsaktiviteter, mens artikkel III inkluderte mål på familiesamhold, lærerstøtte og medelevstøtte. I artikkel I ble det brukt et repetert tverrsnittdesign med multivariat flernivåanalyser, i artikkel II ble det brukt et tverrsnittdesign med lineære regresjonsanalyser, og i artikkel III ble det brukt et longitudinelt design med to målepunkter. Resultat: Nivå av psykologisk bekymring og ensomhet varierte ikke på tvers av foreldres utdanningsnivå i Ung-HUNT1, men ungdommer fra lavt utdannede familier skåret mer ufordelaktig på psykologisk bekymring, ensomhet og misnøye i livet i Ung-HUNT4. Betydningen av familie, skole og fritidsaktiviteter for den psykiske helsen hos ungdom så ut til å være noe forskjellig. Familier som i gjennomsnitt skåret høyt på psykologisk bekymring skåret også høyt på ensomhet. I tillegg så viste opplevd familiesamhold den sterkeste sammenhengen med psykologisk bekymring, ensomhet og misnøye med livet. Videre så var en forverring i opplevd familiesamhold relatert til en økning i psykologisk bekymring og ensomhet. Opplevd skoleklima viste den nest sterkeste sammenhengen med psykologisk bekymring, ensomhet og misnøye med livet. I tillegg så var en forverring i lærerstøtte og medelevstøtte begge relatert til en økning i psykologisk bekymring og ensomhet. Den svakeste sammenhengen ble observert mellom antall fritidsaktiviteter og de inkluderte målene for psykisk helse. Generelt så varierte ikke disse sammenhengene mellom lav og høy foreldreutdanning, men høy foreldreutdanning var assosiert med et høyere nivå av familiesamhold og et høyere antall fritidsaktiviteter. I tillegg så var sammenhengen mellom forverring i familiesamhold og økning i psykologisk bekymring, samt sammenhengen mellom antall fritidsaktiviteter og psykologisk bekymring, noe sterkere for de fra lavt utdannede familier. Konklusjon: Denne avhandlingen viser at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å være en folkehelseutfordring. I tillegg så viser denne avhandlingen at de diverse sosiale miljø ser ut til å være ulikt relatert til ungdoms psykiske helse, selv om de ulike sosiale miljø ser ut til å være like viktig for ungdoms psykiske helse uavhengig av foreldres utdanning. Dog så kan det se ut til at ungdom fra familier med færre ressurser er i en mer sårbar posisjon når det gjelder forverring av opplevd familiemiljø. Denne kunnskapen er viktig for å informere politiske beslutninger og optimalisere folkehelsetiltak.