Utvikling av KPI kompasset - en identifisering av nøkkelidentifikasjoner for å lykkes med KPI-er i bedrifter

Abstract

Bakgrunn: I akademisk forskning på både målinger og organisatorisk styring har utvikling av fagfeltene vært preget av den enkelte forskers sett med teoretiske briller. Dette har ført til manglende felles retning og ledende rammeverk for virksomhetsstyring og virksomhetsmålinger. Det er valgt å fokusere på målingsmetoden Key Performance Indicators (forkortet: KPI). Formål: På grunn av mangel på felles teoretisk retning og rammeverk søker denne oppgaven først å sammenstille eksisterende teoretiske bidrag for å nettopp identifisere hvilke identifikatorer som er viktige i bedrifter. Gjennom en casestudie testes det om disse identifikatorene er gjeldene, eller om det er andre identifikatorer som er fremtredende. Disse identifiseres som nøkkelidentifikatorer for å lykkes med KPI-er i bedrifter. Metode: Gjennom litteraturanalyse identifiseres allerede kjente indikatorer for gode målinger. Oppgavens empiriske bidrag er gjennomført som en casestudie med 9 kvalitative intervjuer. Studien er gjennomført i en europeisk kontekst med norsktalende informanter på bedriftens 3 hierarkiske nivåer i tillegg til en informant fra en ekspertgruppe på målinger fra samme bedrift. Resultat/funn: Oppgaven finner at det er 5 identifikatorer som er identifisert i teorien som det ikke finnes empirisk støtte for. I motsatt fall er det identifisert 3 nye identifikatorer fra empirien som ikke var å finne i eksisterende teori. Oppgaven presenterer et nytt teoretisk rammeverk som identifiserer 9 nøkkelidentifikatorer for hvordan bedrifter kan lykkes med KPI-er. Konklusjon: Rammeverket heter KPI kompasset og inkluderer følgende punkter: 1. Ledelsens intensjon med målingene må være tydelig, 2. Tilpasning etter behov gjennom fleksible mål, 3. Målingene må bidra til læring og/eller ny kunnskap, 4. Bedriftskultur som gir felles forståelse og utgangspunkt, 5. Motiverte og kompetente toppledere, 6. Eierskap på avdelingsnivå, 7. Dedikerte ressurser, 8. Opplæring og kompetanseheving, og 9. Nivellering av målinger.

Background: The theoretical direction for the field of measurement and organizational control regarding performance measurement and performance management development are characterized by field-specific contributions. Therefore, there is a lack of common direction and consensus on leading frameworks for how to succeed with KPIs in organizations. Objective: This thesis first seeks to compile various theoretical contributions into a theoretical framework. Through an empirical study, it is tested whether the same identifiers are valid, or whether there are new identifiers that are valid. These are identified as key identifiers for success with KPIs in companies. Method: Already identified indicators for good measurements are identified through a literature study. This study’s empirical contribution is built from a case study including 9 qualitative interviews. The study has been carried out in a European context with Norwegian-speaking informants from the organizations three hierarchical levels, in addition to an expert resource. Results/findings: This study identifies that 5 identifiers from the literature study do not seem to be prominent in the empirical study. 3 new identifiers from the empirical study has been discovered that was not already identified in the existing literature. It is 9 identifiers for good KPI in organizations. Conclusion: A new theoretical framework that is called the KPI compass identifies 9 key identifiers for how companies can succeed with KPI: 1. The management's intention with the measurements must be clear, 2. Adjustments as needed through flexible measurements, 3. The measurements contribute to learning and/or new knowledge, 4. Organizational culture that provides a common understanding and starting point, 5. Motivated and competent leaders, 6. Ownership at departmental level, 7. Dedicated resources, 8. Training and knowledge development, and 9. Leveling of measurements.