Effects of freshwater delousing on hatching success, larval development and tolerance to low salinities in salmon lice (Lepeophtheirus salmonis)

Abstract

«Det norske lakseeventyret» er på mange måter en suksesshistorie, men den enorme veksten i oppdrettsnæringen siden 1970-tallet har også ført til en økning av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) langs kysten. Den robuste parasitten har vist seg vanskelig å bekjempe, til tross for en rekke tiltak. og utgjør et vedvarende problem i næringa. Lakselusa påvirker laksens velferd negativt gjennom fysisk skade og økt stress, og kan i verste fall være dødelig. Avlusningsmetoder deles inn i to hovedgrupper; medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder. I dag har man i stor grad gått bort ifra medikamentell avlusning, da lakselusa viste seg å utvikle resistens mot kjemikaliene. Av den grunn er ikke-medikamentelle metoder som mekanisk, termisk og ferskvannsbehandling nå er de mest brukte.

Avlusning med ferskvann er både kostbart og tidkrevende, men foretrekkes fra et dyrevelferdsperspektiv, da mekanisk og termisk behandling knyttes til høyere forekomst av skader, stress og økt dødelighet. Det er imidlertid økende bekymring for om lusa kan utvikle resistens mot lave saliniteter, noe som ville være alvorlig både for oppdrettslaksen og den norske villaksen, som naturlig avluses når den trekker opp i elvene for å gyte. Denne studien tar for seg nettopp det spørsmålet.

Det ble samlet inn lakselus fra to ulike lokaliteter. Eggestrengene ble plukket av og lagt i et klekkeri, mens lakselusa ble satt på laks ved NTNTU Sealab for å produsere nye eggestrenger. Ved å studere lakselusa, eggestrenger og lakseluslarver som i ulik grad har vært eksponert for ferskvann undersøkes effekten av ferskvann på klekkesuksess, larveutvikling og overlevelse. I tillegg ble det gjennomført bioassays. En metode hvor lakselus-copepoditter i en 24-timers periode er utsatt for ulike saliniteter, og i etterkant vurdert.

Studien viser at overlevelsen hos voksen lakselus som har vært direkte eksponert for ferskvann inntil 4 timer, ikke skiller seg betydelig fra ubehandlet lakselus etter at de er plassert på en ny vert under labforhold. Resultatene avdekker også at selv om eggestrenger som er blitt direkte eksponert for ferskvann er betydelig svekket, kan nye eggestrenger produsert av ferskvannsbehandlet lus ha like god klekkesuksess, og produsere like stor andel levedyktige avkom som eggestrenger fra ubehandlet lus. Overlevelsen fra mobile naupliier til mobile copepoditter var på over 90% hos både F1 Lab og F2 Lab, uavhengig av eksponeringsgruppe.

Bioassayresultatene tydet i noen tilfeller på en høyere overlevelse hos copepoditter fra lakselus som er blitt behandlet med ferskvann. Resultatene viste signifikante ulikheter i overlevelse mellom de to ulike lokalitetene hos copepoditter som stammer fra lakselus som er blitt behandlet i fire timer. Ved en salinitet på 8‰ hadde disse copepodittene fra Lokasjon B en gjennomsnittlig overlevelse på 90% i begge generasjoner. Dette kan tyde på at lakselus som har blitt eksponert for ferskvann har en høyere toleranse mot lave saliniteter, og at disse egenskapene kan nedarves. Resultatene var dog ikke konsekvente.

The substantial growth of the Norwegian aquaculture industry since its beginning in the the 1970s has caused the presence of the salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) along the Norwegian coast to bloom. The resilient parasite has proven difficult to combat despite numerous measures, presenting a persistent problem. Salmon lice negatively impacts salmon welfare through physical damage and increased stress, and can potentially be fatal. Delousing methods are categorized into two main groups: medical and non-medical. Initially, medical delousing proved to be highly effective against salmon lice, but its efficacy was not sustained. It was detected that the salmon lice had become resistant to the chemicals used, forcing the industry to shift away from these methods in favour of non-medical methods.

Non-medical methods such as mechanical, thermal, and freshwater treatments are now predominantly used. Freshwater treatment is from an animal welfare perspective highly preferable, as mechanical and thermal treatments are in comparison associated with higher incidences of injury, stress, and mortality. There is concern, however, that lice may also develop increased tolerance to low salinities which would be detrimental for both farmed and wild Norwegian salmon which naturally delice when migrating up rivers to spawn. This study addresses this specific issue.

Salmon lice were collected from two different locations during freshwater treatment. The egg strings were removed and placed in a hatchery, while the salmon lice were placed on salmon at NTNU Sealab to produce new egg strings. By investigating salmon lice collected prior to freshwater treatment and after two and four hours into the treatment, the egg strings, and salmon lice larvae this study investigates the impact of freshwater on adult salmon lice after being placed on a new host in lab, the hatching success and larval development. Bioassays were also conducted, where salmon lice copepodites were exposed to a range of salinities for a 24-hour period and further assessed.

The survival rate of adult salmon lice directly exposed to freshwater for up to four hours did not differ significantly from untreated salmon lice. The results also revealed that although egg strings directly exposed to fresh water are significantly weakened, new egg strings produced by treated salmon lice can achieve similar hatching success and produce the same proportion of viable offspring as egg strings from untreated lice. The survival rate from mobile nauplii to mobile copepodids exceeded 90% in both F1 Lab and F2 Lab, regardless of the exposure group.

In some instances, the bioassay results indicated a higher survival rate in copepodids from salmon lice treated with freshwater. Significant differences in survival were observed between the two different locations for copepodids originating from salmon lice treated for four hours. At a salinity of 8‰, these copepodids from Location B had an average survival rate of 90% across both generations. This suggests that salmon lice treated with freshwater may have a higher tolerance to low salinities, and that these properties may be passed on to the next generation. However, the results were not consistent.