Barnehagens betydning i samarbeid med barneverntjenesten- Barnehagens betydning for barneverntjenestens arbeid og ansattes opplevelse av samarbeidet på tvers av de to instansene

Abstract

I dagens samfunn er det vanlig at barn går i barnehagen og gjerne allerede fra det året de fyller ett. Dette bekrefter Statistisk Sentralbyrå som viser til at 93,8% av barn i alderen 1-5 år har barnehageplass i Norge i dag (SSB, 2024; 09169). Barnehagen skal i tråd med Lov om barnehage ivareta barns behov for lek og omsorg, samt fremme barns læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid og forståelse med hjemmet (Barnehageloven, 2020, §1).

På bakgrunn av problemstillingen min ønsket jeg å gjøre en fenomenologisk undersøkelse ved bruk av hermeneutisk fortolkning, for å forske på forståelsen av hvordan barneverntjenesten og barnehagene opplever samarbeidet på tvers i dag og se på hva informantene mine la i barnehagens betydning i forbindelse med barneverntjenestens arbeid. For å belyse dette har jeg benyttet meg av kvalitativ metode og intervjuet tilsammen fire informanter fra barnehagen og fire fra barneverntjenesten og ønsket å la tolkningen for hva barnehagens betydning innebærer, være opp til hver enkelt informant. Jeg har trukket inn lovverk, annen relevant teori og tidligere forskning på feltet.

Min opplevelse av samarbeidet på tvers av instansene var preget av min egen arbeidserfaring i barnehage samt min nye kunnskap på bakgrunn av barnevernfaglig masterprogram. I forkant av prosjektet satt jeg med en opplevelse av at de ulike instansene hadde forskjellige syn og holdninger til hverandre avhengig av hvilken instans de arbeidet for. Her opplevde jeg at mine teorier om samarbeidet ikke nødvendigvis stemte overens med min forforståelse og egen erfaring og at samarbeidet kanskje i større grad baseres på kunnskap om hverandres fagfelt. Jeg opplevde at det kom frem ulike holdninger til instansene og at dette også kunne skyldes uvitenhet eller mindre gode erfaringer fra samarbeidet mellom instansene.

Gjennom mitt arbeid med datainnsamling og transkribering av intervju la jeg merke til enkelte punkter som gikk igjen og emner som var mer triggende enn andre. Overskriftene mine i drøftingsdelen er derfor delt inn etter forskningsspørsmål som omhandler hvilken kunnskap de to instansene har om hverandre, hva som legges i ”barnehagen som barneverntiltak”, hvordan forstår de ulike partene ordet ”samarbeid” og hvilke styrker eller svakheter kommer frem i nåværende samarbeid.

In today's society, it is common for children to attend kindergarten, often starting as early as the year they turn one. This is confirmed by Statistisk sentralbyrå, which states that 93.8% of children aged 1-5 years attends the Norwegian Kindergartens today (SSB, 2024; 09169). In laws of kindergartens in Norway “Lov om barnehage”, it states that the employees in the kindergartens shall contribute to provide for children's needs in such as playful activities and daycare, promote their learning and development as small human beings and their growth in cooperation and understanding with the home (Barnehageloven, 2020, §1).

Based on my research question, I wanted to conduct a phenomenological study using hermeneutic interpretation to investigate how child welfare services and kindergartens experience cross-sector collaboration today, and examine what significance my informants attributed to kindergartens in relation to the work of child welfare services. To shed light on this, I utilized a qualitative method and interviewed a total of four informants from kindergartens and four from child welfare services, letting each informant interpret the meaning of the kindergarten for themselves. I incorporated legislation, other relevant theories, and previous research in the field.

My experience of collaboration across the agencies was influenced by my own work experience in kindergarten as well as my new knowledge from the child welfare master's program. Prior to the project, I had a sense that the different agencies had varying views and attitudes towards each other depending on which agency they worked for. Here, I found that my theories about collaboration didn't necessarily align with my preconceptions and personal experience, and that collaboration might be more based on understanding each other's fields of expertise. I noticed that different attitudes towards the agencies emerged, and this could also be due to ignorance or less positive experiences from collaboration between the agencies.

Through my work with data collection and transcription of interviews, I noticed certain recurring points and topics that were more triggering than others. Therefore, the headings in my discussion section are divided according to research questions that address the knowledge the two agencies have about each other, what is meant by "kindergarten as a child welfare measure”, how the different parties understand the word "collaboration" and what strengths or weaknesses are evident in the current collaboration.