Dyrevelferd i norsk landbruk: En kvalitativ studie av hvordan strukturendringer påvirker dyrevelferd.

Abstract

Strukturutviklingen i norsk landbruk kjennetegnes av økt effektivisering og intensivering. Denne kvalitative studien undersøkte hvordan norske bønder opplever at strukturutviklingen i norsk landbruk påvirker deres handlingsrom for å ivareta god dyrevelferd. Formålet med prosjektet har vært å belyse hvordan bønder opplever at strukturendringer påvirker dyrevelferd for å kunne adressere både utfordringer og muligheter som konsekvensene av strukturutviklingen fører med seg. Ved å gjennomføre åtte dybdeintervjuer med storfebønder i Trøndelag fylke, fikk jeg innsyn i et bredt spekter av synspunkt, tanker og opplevelser. Studien har anvendt tidligere forskning på strukturendringer i norsk landbruk og dyrevelferd, i tillegg til et teoretisk rammeverk som omfattet det politiske trilemmaet, tredemølle-teorien, nyliberalisme og eksepsjonalisme for å konseptualisere bøndenes opplevelser og handlingsrom. Refleksiv tematisk analyse ble anvendt for å analysere datagrunnlaget, som førte frem til tre hovedtemaer: 1. Økt økonomisk- og arbeidsbelastning er sentralt i dyrevelferdsdiskusjonen, 2. Ny teknologi og nye driftsbygg er positivt for dyrevelferd og bondevelferd, og 3. Oppfatningen om hva som er god dyrevelferd varierer mellom bønder. Det empiriske materialet ble diskutert i lys av tidligere forskning og teoretisk rammeverk, og ga rom for å trekke følgende konklusjoner: strukturendringer i norsk landbruk preges av ytre nyliberalistisk press og eksepsjonalistiske tradisjoner som preger bønders yrkesliv og handlingsrom. Økt effektivisering og intensivering av landbruket har ført til økt arbeidsbelastning og økt økonomisk press for bønder som velger å utvikle og modernisere sin gårdsdrift. Økt arbeidsbelastning og økt økonomisk press er videre sentralt i dyrevelferdsdiskusjonen, fordi bondens kapasitet og handlingsrom kan begrenses av arbeidsmengde og økonomiske rammer. Større besetninger kan påvirke dyrevelferd negativt, fordi det skaper utfordringer for individoppfølging. Strukturendringer i norsk landbruk kan også påvirke dyrevelferd i positiv retning av flere årsaker. Bønder som effektiviserer og moderniserer sine gårdsbruk, investerer gjerne i nye driftsbygg og teknologiske hjelpemidler som kan være positivt for både dyrevelferd og bondevelferd. Samtidig setter moderne gårdsdrift høyere krav til kunnskap om dyrevelferd som legger et bedre grunnlag for å opprettholde god dyrevelferd, og utfordre utdaterte praksiser og holdninger i landbruket. Til slutt nedprioriteres nye dyrevelferdstiltak på politisk nivå fordi eksepsjonalistiske tradisjoner i norsk landbruk favoriserer bønders interesser fremfor dyrenes.

Structural change in Norwegian agriculture is characterized by increase in efficiency and intensification. This qualitative study examined how Norwegian farmers experience the structural change and how it affects their ability to maintain good animal welfare. The purpose with this project has been to shed light on how Norwegian farmers experience the structure changes in the agriculture sector affect animal welfare, to address both challenges and opportunities of the consequences that structure change brings. This was achieved by having eight in-depth interviews with Norwegian farmers in cattle production in Trøndelag county. I was able to gain insight in a broad spectrum of perspectives, thoughts and experiences on the topic. The study has employed previous literature on structural changes in the Norwegian agriculture sector and animal welfare, in addition to theoretical framework that consists of the political trilemma, the treadmill theory, neoliberalism and exceptionalism, to conceptualize the farmers experiences and perspectives. Reflexive thematic analysis was utilized as to analyze the data, which led to three main themes: 1. Increased economic pressure and workload is central in the animal welfare discourse. 2. New technology and new farm buildings affect animal welfare and farmer welfare positively, and 3. The perception of what constitutes good animal welfare varies among farmers. The empirical material was discussed in light of previous research and the theoretical framework, which made room for the following conclusions: structural changes in Norwegian agriculture is characterized by both neoliberal pressure from the outside and exceptional traditions which affects the farmers work life and abilities. Increased efficiency and intensive farming have led to increased economic pressure and workload for farmers who choose to develop and invest in their farms. Increased efficiency and intensive farming is furthermore central to the animal welfare discourse because it can affect the farmer’s ability to maintain good animal welfare. Bigger cattle herds can negatively impact animal welfare because it creates challenges with caring for the individual. Structural change can also positively affect animal welfare in several ways. Farmers who modernize and make their farming more efficient, often invest in technological machines. These have a positive effect on both animal welfare and farmers’ welfare. Modernized farming demands a high level of knowledge from the farmed, which is a good foundation for good animal welfare and challenging existing but outdated practices and ways of thinking in regard to animal husbandry. Finally, new animal welfare political legislation is often not prioritized because of exceptionalist traditions in the Norwegian agriculture sector favors the farmers’ interest over those of animals.