Intervjuundersøkelse om potensialet for bruk av skapende dans og bevegelse i grunnskolen

Abstract

Denne masteroppgaven i Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon, studieretning kunstfag med tittelen «Intervjuundersøkelse om potensialet for bruk av skapende dans og bevegelse i grunnskolen» tar for seg muligheter og utfordringer knyttet til bruk av skapende dans i grunnskolen, i lys av sosiale relasjoner og trivsel. Konteksten for masteroppgaven er opplæring i grunnskolen, med en økt anerkjennelse av kroppslig læring, sanseerfaringer og sosial kompetanse hos elevene. Masteroppgaven forsøker å undersøke skapende dans i en skolekontekst, i en skole som preges av mindre trivsel i skolen, og lite aktivitet blant unge. Hensikten er å undersøke hvordan grunnskolelærere forstår muligheter og utfordringer med dans i skolen. I litteraturgjennomgangen trekkes tidligere empiriske studier om og med dans frem, som synliggjør flere muligheter for dansens plass i skolen i ulike deler av verden, hovedsakelig fra nord-amerikansk kultur. De teoretiske perspektivene i studien dreier seg om bruk av skapende dans i skolen, både tilknyttet andre fagområder og dansens egenart, hva skapende dans er og kan være, i tillegg til perspektiver som kan ses på som hindringer for bruk av dans i skolen, som lærerens kompetanse. Videre rettes blikket mot kroppslig læring, og et paradigmeskifte rundt hvordan læring bør anerkjennes helhetlig og kroppslig, og forskning gjort på området som tyder på at en kroppslig vending er sentralt. Til sist trekkes perspektiver rundt estetisk tilnærming til læring inn, hvor det først avklares hva estetikk er, og hvordan dette knyttes til en skolekontekst. Ut fra dette trekkes linjer mot ulike estetiske virkemidler og estetikkens betydning i skolen. Avslutningsvis undersøkes de tre perspektivene i forhold til hverandre, da dansen inneholder både kroppslige og estetiske aspekter. Studien er en kvalitativ studie, med et hermeneutisk utgangspunkt, der forskerens forforståelse i samspill med forskningsobjektet står sentralt. I undersøkelsen er det gjennomført semistrukturerte dybdeintervju med syv lærere i grunnskolen, som har gjennomført utdanningsløpet grunnskolelærerutdanning (GLU) 5-10, med ulike fagretninger. De syv lærerne jobber på trinnene 1.-10. klasse, og alle lærerne har utdannelse i eller underviser i praktisk-estetiske fag på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. Gjennom tematisk analyse skrives ulike sentrale temaer fram som så diskuteres i lys av teori og som videre knyttes til holdninger til dans i skolen. Hovedresultatene av studien er kunnskap om hvordan lærernes opplever begrensninger i form av manglende selvtillit og kompetanse innenfor dans, noe særlig lærerne i ungdomsskolen gir uttrykk for. Lærerne i barneskolen har en mer lekende tilnærming, og verdsetting av lekens og bevegelsens verdi er mer synlig i barneskolen enn i ungdomsskolen. Nesten ingen av lærerne har et bevisst forhold til hverken skapende dans, kroppslig læring eller estetiske læreprosesser, og har i liten grad møtt aspektene i egen utdannelse. Videre ut fra dette uttrykker studien et behov for mer forskning innenfor feltet for å bedre kunne implementere dansen i en skolekontekst, og et større behov for et skifte også i lærerutdanningene. Basert i kunnskapsbidraget argumenterer forfatteren for mer fokus på kroppslig læring, estetiske læreprosesser og dans i lærerutdanningene, for å gi fremtidige lærere anledning til å oppleve dansens verdi kroppslig.

Nøkkelord: skapende dans, dans i skolen, kroppslig læring, estetisk tilnærming til læring, sosial læring.

This master's thesis in Master Arts Education, with the title "Interview study on the potential of using creative dance and movement in primary school" deals with opportunities and challenges related to the use of creative dance in primary school, considering social relationships and well-being. The context of the master's thesis is education in primary and lower secondary schools, with an increased recognition of bodily learning, sensory experiences and social competence among students. The master's thesis attempts to investigate creative dance in a school context, in a school characterized by less well-being in school, and little activity among young people. The purpose is to investigate how primary school teachers understand the opportunities and challenges of dance in school. In the literature review, previous empirical studies on and with dance are highlighted, which reveal several possibilities for dancing in schools in different parts of the world, mainly from North American culture. The theoretical perspectives in the study revolve around the use of creative dance in schools, both in relation to other subject areas and the nature of dance, what creative dance is and can be, as well as perspectives that can be seen as obstacles to the use of dance in schools, such as teacher competence. Furthermore, the focus is on embodied learning and a paradigm shift regarding how learning should be recognized holistically and embodied, and research done in the area that suggests that an embodied turn is central. Perspectives on an aesthetic approach to learning are drawn in, where it is first clarified what aesthetics is, and how this is linked to a school context. From this, lines are drawn towards various aesthetic tools and the importance of aesthetics in schools. Finally, the three perspectives are examined in relation to each other, as dance contains both physical and aesthetic aspects. The study is a qualitative study, with a hermeneutic methodology, where the researcher's pre-understanding in interaction with the research objects is central. In the study, semi-structured in-depth interviews were conducted with seven teachers in primary and lower secondary schools who have completed the primary and lower secondary teacher education program (GLU) 5-10, with different subject areas. The seven teachers work in grades 1-10, and all of them were trained in or taught practical-aesthetic subjects at the time the study was conducted. Through thematic analysis, various central themes are identified, which are then discussed in the light of theory and further linked to attitudes to dance in schools. The main results of the study are knowledge about how teachers experience limitations in the form of lack of self-confidence and competence in dance, which is particularly expressed by teachers in secondary schools. Teachers in primary school have a more playful approach, and appreciation of the value of play and movement is more visible in primary school than in secondary school. Almost none of the teachers have a conscious relationship with either creative dance, bodily learning or aesthetic learning processes, and have not encountered these aspects to any great extent in their own education. Based on this, the study expresses a need for more research in the field in order to better implement dance in a school context, and a greater need for a shift in teacher education as well. Based on the knowledge contribution, the author argues for more focus on bodily learning, aesthetic learning processes and dance in teacher education, to give future teachers the opportunity to experience the value of dance bodily.

Keywords: creative dance, dance in school, bodily learning, aesthetics in learning, social learning