«Vi kan klare å møte dem på en bedre måte enn det vi får til i dag» - En kvalitativ studie av tre lærere og en spesialpedagog sine erfaringer og opplevelser med tilpasset opplæring for evnerike elever

Abstract

I denne studien rettes fokuset mot lærere sine erfaringer og opplevelser med tilpasset opplæring for evnerike elever. Det anslås at 10-15% av elevpopulasjonen i norsk skole kan kalles evnerike, og av den grunn er dette elever de fleste lærere har møtt på, eller vil møte på (NOU 2016: 14). Ettersom forskning viser at evnerike elever ikke nødvendigvis er fornøyd med opplæringen i skolen, er det interessant å studere tematikken fra et lærerperspektiv. Hensikten med denne studien er å få økt innsikt i og forståelse for tilpasset opplæring for evnerike elever fra et lærerperspektiv, som kan bidra til å danne et mer helhetlig bilde av evnerike elever sin situasjon i skolen. Med utgangspunkt i dette har følgende problemstilling vært gjeldende for studien:

Hva er læreres erfaringer og opplevelser med tilpasset opplæring for evnerike elever?

For å belyse problemstillingen har det blitt benyttet kvalitativ metode i form av et gruppeintervju. Jeg har intervjuet tre lærere og en spesialpedagog i grunnskolen som alle har erfaring med tilpasset opplæring for evnerike elever. Analysen av det innsamlede datamaterialet hadde en induktiv tilnærming, og resulterte i fire empirinære kategorier som sammen danner et bilde av lærerne og spesialpedagogen sine erfaringer og opplevelser med tilpasset opplæring for evnerike elever: Kompetanse, motivasjon, skolens dårlige samvittighet og akselerasjon og berikelse. I disse fire kategoriene blir funnene knyttet opp mot relevant teori om evnerike elever, tilpasset opplæring og tidligere forskning på dette området. Studien viser at lærerne og spesialpedagogen erfarer og opplever at det er krevende med tilpasset opplæring for evnerike elever. Et av studiens funn viser at det oppstår en uoverensstemmelse mellom hva lærerne og spesialpedagogen anser som viktige faktorer for læring, og hva som faktisk praktiseres i opplæringen for evnerike elever. Det pekes på at dette skyldes organisatoriske faktorer, der det særlig oppleves og erfares utfordringer knyttet til tid, ressurser og kompetanse. En ringvirkning av dette er at lærerne og spesialpedagogen nedprioriterer evnerike elever til fordel for elever med faglige utfordringer. Som en videre konsekvens av dette erfarer og opplever lærerne og spesialpedagogen en dårlig samvittighet knyttet til evnerike elever sin situasjon i skolen, og de etterlyser kompetanseheving og bedre tverrinstitusjonelt samarbeid knyttet til elevgruppen.

The theme of this thesis is teachers' experiences with adapted education for gifted students. It is estimated that 10-15% of the student population in Norwegian schools can be called gifted, and for that reason these are students most teachers have met or will meet (NOU 2016: 14). As research shows that these gifted students are not necessarily satisfied with the education they receive at school, it is interesting to study the topic from a teacher's perspective. The purpose of this study is to gain increased insight and understanding of adapted education for gifted students from a teacher's perspective, which can contribute to forming a more holistic image of gifted students' situation in school. The thesis is therefore based on the following issue:

What are teachers' experiences with adapted education for gifted students?

To shed light on the issue, a qualitative method has been used through a group interview. I have interviewed three teachers and one special education teacher in the primary school, all of whom have experience with adapted education for gifted students. The analysis of the collected data had an inductive approach and resulted in four empirical categories. The four categories form a picture of the teachers' and the special education teacher's experiences with adapted education for gifted students: Competence, motivation, the school's bad conscience and acceleration and enrichment. Through these four categories, the findings are linked to relevant theory about gifted students, adapted education and previous research in this area.

The study shows that the teachers and the special education teacher experience and feel that it is demanding with adapted education for gifted pupils. One of the study's findings shows that there is a discrepancy between what the teachers and the special education teacher consider to be important factors for learning, and what is practiced in the education for gifted students. It is pointed out that this is due to organizational factors, where challenges relating to time, resources and competence are particularly experienced. A knock-on effect of this is that the teachers and the special education teacher deprioritize gifted students in favor of students with academic challenges. As a further consequence of this, the teachers and the special education teacher experience a bad conscience related to the situation of gifted students in school, and they call for increased competence and better inter-institutional cooperation related to gifted students.