Matematikklæreres arbeid med kompetansemål om programmering - En kvalitativ studie om hvordan matematikklærere beskriver sine opplevelser og sitt arbeid med kompetansemålene om programmering.

Abstract

Med LK20 ble programmering en del av den norske læreplanen og matematikkfaget. Begrepet algoritmisk tenkning ble innført og elever skulle i løpet av de første årene på skolen arbeide med trinnvise instruksjoner som utvikler seg inn i programmering fra fjerde klasse og oppover. Formålet med studien var å belyse hvordan et utvalg matematikklærere på 5-10.trinn beskriver sine opplevelser og sitt arbeid med kompetansemålene om programmering. Utvalget består av fire mannlige matematikklærere der to arbeider på mellomtrinn og to arbeider på ungdomstrinn. Studiens benytter en kvalitativ tilnærming gjennom semistrukturerte intervjuer som hovedinstrument for datainnsamlingen. Datamaterialet besto også av observasjon og innsamling av dokumenter. Dette datamaterialet ble analysert gjennom en abduktiv tematisk analyse. Studiens teoretiske rammeverk brukte TPCK (Mishra & Koehler, 2006) og kunnskapskvartetten (Rowland et al., 2003) som ble brukt inn i den tematiske analysen som et verktøy til å kategorisere datamaterialet. Funnene fra studien viser at utvalget arbeider med å heve egen kompetanse innen programmering og at de beskriver at dette også arbeides med hos matematikklærere generelt, men at programmeringsundervising beskrives som utfordrende. Disse utfordringene kommer både fra at programmeringsundervisning er annerledes fra matematikkundervisningen fra før LK20 og fra at kompetansemålene er vanskelig å tolke. Studien fant også at programmeringens plassering i skolen kan gå ut over tiden man har til å arbeide med det grunnleggende i matematikken.

With the enactment of LK20, programming became an integral part of the Norwegian curriculum and the subject of mathematics. The concept of algorithmic thinking was introduced, and students were expected to work with step-by-step instructions from their early school years, where this type of work would grow into the programming subject that is included from fourth grade and onward till tenth grade. The purpose of this study was to shed light on how a selection of mathematics teachers that teach in classes from fifth to tenth grade would describe their experiences and work with the competency goals related to the programming subject. The selection consists of four male mathematics teachers, with two of them working at the intermediate level, from fifth to seventh grade, and two at the secondary level that includes the classes from eighth to tenth grade. The study employs a qualitative approach, utilizing semi-structured interviews as the primary instrument for data collection. The dataset also includes observations and document collection. This material was analysed through an abductive thematic analysis. The theoretical framework of the study used TPCK (Mishra & Koehler, 2006) and the Knowledge Quartet (Rowland et al., 2003) which was applied within the thematic analysis as a tool to categorize the data. Findings from the study indicate that the sample is working to enhance their own competence in programming and describes that this is also a focus among mathematics teachers in general. However, teaching programming in the mathematics subject is described as challenging. These challenges stem from the fact that teaching programming differs from mathematics instruction prior to LK20 and from the difficulty in interpreting the competency goals. The study also found that the integration of programming into the curriculum may impact the time available to work on fundamental mathematics skills.