Læreres møte med ufrivillig skolefravær

Abstract

Dette masterprosjektet er en kvalitativ studie som undersøker erfaringene og opplevelsene til fire lærere knyttet til ufrivillig skolefravær. Studien er basert på fire semistrukturerte intervjuer, hvor målet var å få en innsikt i hvordan lærerne møter utfordringer knyttet til ufrivillig skolefravær. Ufrivillig skolefravær påvirker skolens hverdag, forskning og medier viser at dette er et økende problem. Prosjektets overordnede problemstilling er «hvilke erfaringer og opplevelser har lærere ved 8-10. trinn, når det kommer til ufrivillig skolefravær?» Årsakene til ufrivillig skolefravær kan være mange, varierte og komplekse. Dette krever at man vet hvilke tiltak man kan implementere for å hindre eller redusere fraværet. For å sette inn riktig tiltak, må man identifisere hva som ligger bak det ufrivillige skolefraværet. Det er viktig at lærerne registrerer elevens fravær, og at man jobber for et godt samarbeid med elevenes foreldre. Et godt skole-hjem-samarbeid kan både være forebyggende for ufrivillig skolefravær, og bidra til at man får gitt eleven riktig og god støtte. For de elevene som opplever at det er utfordrende å komme på skolen, er det mulighet for å få deler av undervisningen på en alternativ arena. Hjemmeundervisning kan også være et tiltak for å ikke gå glipp av for mye faglig opplæring. Dette burde imidlertid ikke være et langsiktig tiltak, fordi elevene kan bli mer redde for skolen. Samarbeid med pedagogisk-psykologisk-tjeneste og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Disse instansene skal bidra med kompetanse som skal utfylle læreren. Dette er et positivt samarbeid, og et utfordrende samarbeid. Prosjektet viser til en avklaring av begreper, hvor man diskuterer hvilket begrep man burde bruke knyttet til «ufrivillig skolefravær». Skolevegring-begrepet blir forstått likt av informantene, men det settes spørsmålstegn ved om begrepet er passende. Bruken av ufrivillig skolefravær som begrep vurderes som dekkende for bredden av årsaker. De videre funnene i studien viser til erfaringer med et bredt spekter med årsaker til ufrivillig skolefravær, og ulike tiltak. Tverrfaglig samarbeid oppleves som viktig for informantene fordi det gir bredere kunnskap om problematikken, og fordi å være en del av et lag bidrar til å trygge. Foreldresamarbeid trekkes frem som viktig, og å lytte til foreldrene bidrar til det gode samarbeidet. Utfordringer knyttet til ressurser og lærernes egen kompetanse om ufrivillig skolefravær kommer også frem i funnene, hvor tiden de har til å planlegge og tilrettelegge for er knapp. Lite voksne til å følge opp elevene, og lærere som har med seg lite spesialpedagogisk kompetanse fra egen skolegang.

This masterproject is a qualitative study that examines the experiences of four teachers related to involuntary school absence. The study is based on four semi-structured interviews, where the purpose was to gain an insight into how the teachers face challenges related to involuntary school absence. Involuntary school absence affects the school's everyday life, research and the media, and it is a growing problem. The project's overall problem is "what experiences do teachers in 8-10. grade (high school), have when it comes to involuntary school absence?' The reasons for involuntary school absence can be varied and complex. This requires knowledge about measures that can be implemented to prevent or reduce absenteeism. In order to implement the right measures, one must find what is behind the involuntary absence from school. It’s important that the teachers register the students absence, and to work for good cooperation with the students parents. A good school-home partnership can both be preventive for involuntary school absences, and help to ensure that the student is given the right and good support. For those students who find it challenging to come to school, there is an opportunity to receive parts of the teaching in an alternative arena. Home education can also be a measure to ensure that you don't miss out on too much of their education. However, this should not be a long-term measure, because students may become more afraid of school. Collaboration with the educational-psychological service and the child and youth psychiatric outpatient clinic. These authorites must contribute with expertise that will complement the teacher’s. This is a positive collaboration, and a challenging collaboration. The project refers to a clarification of terms, where it is discussed which term should be used in relation to "involuntary school absence". The term school refusal is understood equally by the informants, but questions are raised as to whether the term is appropriate. The use of involuntary school absence as a term is considered to cover the width of reasons. The further findings in the study refer to experiences with a wide range of reasons for involuntary school absence, and various measures. Interdisciplinary collaboration is important for the informants because it provides wider knowledge about the problem, and being part of a team helps to ensure. Parental cooperation is highlighted as important, and listening to parents contributes to good cooperation. Challenges related to resources and the teachers' own competence regarding involuntary school absences are also revealed in the findings, where the time they have to plan and organize is too short. Few adults to follow up the students, and teachers who have little special pedagogical expertise from their own education.