Vi har da nok natur å ta av

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å utforske naturdiskursen i konsekvensutredninger av norske gondolbaner. Gondolbaner har fått økt popularitet i norsk turistnæring og gjør det enklere for alle brukergrupper å komme tettere på naturen. Dog er det en økende bekymring for hvilke konsekvenser gondolbanene har for den norske naturen, og om det er forsvarlig å gjøre store inngrep i naturen for å styrke turistnæringen i små kommuner. For å kunne etablere gondolbaner må det gjennomføres en konsekvensutredning for blant annet landskap og friluftsliv. På bakgrunn av dette lyder problemstilling for denne oppgaven som følger; Hvordan kommuniseres verdien av landskap og friluftsliv i konsekvensutredninger av gondolbaner i Norge? Studien er basert på fire konsekvensutredninger av norske gondolbaner og strekker seg over en tiårsperiode. For å identifisere den dominerende diskursen i kommunikasjon av natur har jeg gjennomført en kritisk diskursanalyse ved å anvende diskursive mekanismer og analyseverktøy utviklet av Hajer og Fairclough. Studien viser et vedvarende fokus på utvikling, sysselsetting og økonomisk vekst i kommunikasjonen, og vektingen av naturen sin verdi og konsekvenser. Storylinen om gondolprosjektet som bygdesamfunnets redning er førende for de vurderingene som gjøres. Naturen har liten om ingen egenverdi, og skal ivaretas kun i den grad den anses som visuelt attraktiv for mennesker. Storylinen opprettholdes aktivt gjennom bruken av verb i diskusjonen om konsekvenser, sammenligning av prosjektene med verre alternativer og fremstilling av vurderingene med mennesket og bygda i sentrum.

Det er sprikende funn ved spørsmålet om det har vært en endring de siste ti årene i hvordan naturen kommuniseres og verdisettes i norske konsekvensutredninger. Selv om det er et økt fokus i samfunnet på vern av naturområder er det tvetydig om dette også gjør seg gjeldende i politiske beslutningsdokumenter som konsekvensutredninger. Dette understreker viktigheten av å være bevisst den dominerende naturdiskursen og hvilke konsekvenser dette kan ha for utbygging – ikke bare for gondolbaner, men for ethvert prosjekt som er planlagt i den norske skog- og fjellheimen.

The aim of this master's thesis is to delve into the discourse surrounding nature in impact assessments of Norwegian gondola lifts. Gondola lifts have gained increased popularity in the Norwegian tourism industry, making it easier for all user groups to get closer to nature. However, there is growing concern about the consequences of gondola lifts for Norwegian nature, and whether it is justifiable to make significant interventions in nature to strengthen the tourism industry in small municipalities. To establish gondola lifts, impact assessments must be conducted, including considerations for landscape and outdoor recreation. Consequently, the research question guiding this thesis is: How is the value of landscape and outdoor recreation communicated in impact assessments of gondola lifts in Norway? The study is based on four impact assessments of Norwegian gondola lifts spanning a ten-year period. To identify the prevailing discourse in nature communication, a critical discourse analysis was conducted using discursive mechanisms and analytical tools developed by Hajer and Fairclough. The findings reveal a persistent focus on development, employment, and economic growth in the communication and emphasis of nature's value and consequences. The storyline portraying the gondola project as the savior of rural communities guides the assessments. Nature is attributed little to no intrinsic value and is to be preserved only to the extent that it is visually appealing to humans. This storyline is actively reinforced through the use of verbs in discussing consequences, comparing projects with worse alternatives, and portraying assessments with humans and communities at the center.

There are divergent findings regarding whether there has been a change in how nature is communicated and valued in Norwegian impact assessments over the past decade. Although there is increased societal focus on the conservation of natural areas, it is ambiguous whether this also applies to political decision documents such as impact assessments. This underscores the importance of being cognizant of the dominant nature discourse and its implications for development—not only for gondola lifts but for any project planned in the Norwegian wilderness.