Å ha sine meningers mot: En studie av unges orientering mot politisk uenighet og hvordan demokrati- og medborgerskapsopplæring kan bidra til utviklingen av evne til uenighet

Abstract

Hovedtemaet i denne avhandlinga er unges orientering mot politisk uenighet og demokratiog medborgerskapsundervisning sin mulighet til å forberede unge på deltakelse i uenigheter om politikk og samfunn. Å delta i politikk inkluderer ofte å engasjere seg med andre som har andre interesser og perspektiver, det fører til at politisk deltakelse ofte innebærer å delta i uenighet. Samtidig oppfatter mange uenighet som noe negativ. Mange er skeptisk til å uttrykke egne politiske meninger og unngår ofte situasjoner hvor politisk uenighet er sannsynlig. Vi har en tendens til å foretrekke å diskutere politikk med de som har like meninger som oss selv framfor med de som har andre meninger. Det ser altså ut til å være en relativt høy terskel for å engasjere seg i situasjoner hvor uenighet kan oppstå. Utgangspunktet for denne avhandlingen er hvorvidt demokrati- og medborgerskapsopplæringen i skolen kan bidra til å senke denne terskelen og forberede unge på deltakelse i meningsbrytning. Gjennom avhandlingens tre artikler settes søkelyset på hvordan unge orienterer seg mot uenighet og om det finnes tilnærminger til demokrati- og medborgerskapsundervisning som kan påvirke unges relasjon til politisk uenighet. Artikkel 1belyser hvordan diskusjonsklimaet i klasserommet kan påvirke unges mestringsforventning til uenighet. Denne artikkelen er basert på de norske elevdataene fra ICCS 2016. Artikkel 2 fokuserer på sentrale dimensjoner ved unges orientering mot politisk uenighet og hvordan orienteringen kan påvirke politisk deltakelse. Artikkel 3 konsentrerer seg om hvilke faktorer som påvirker unges uenighetsorientering og hvordan en typologi for uenighetsorientering kan se ut. Artikkel 2 og 3 analyserer data fra en spørreundersøkelse blant 531 tiendeklasseelever. Begrepene uenighetsorientering og mestringsforventning for uenighet står sentralt i avhandlingen. Uenighetsorientering referer til individuelle disposisjoner med betydning for hvordan individer engasjerer seg i politisk uenighet. Begrepet ses i lys av Elster sitt perspektiv på sosiale mekanismer, hvor jeg tar utgangspunkt i uenighetsorientering som en samling av mulige mekanismer som kan bidra til å forklare hvorfor noen gladelig engasjerer seg i politisk uenighet mens andre er villig til å strekke seg langt for å unngå situasjoner med uenighet. Mestringsforventning til uenighet forstås som individers tro på egne evner til å mestre situasjoner med politisk uenighet og er basert på Bandura sin sosiale teori og forståelse av mestringsforventning. Sentrale funn i avhandlingen er at det er to distinkte dimensjoner som peker seg ut som sentrale i uenighetsorientering. Den første er debattsøking, som viser til positive emosjoner relatert til uenighet og ønske om aktiv deltakelse. Den andre er konfliktskyhet, som viser til negative emosjoner i form av å føle seg ukomfortabel med uenighet og bekymringer for sosiale konsekvenser. Distinksjonen mellom debattsøking og konfliktskyhet får støtte ved at videre analyser demonstrerer at 1) de har ulik betydning for politisk deltakelse og 2) de påvirkes av ulike variabler. Dermed viser avhandlingen uenighetsorientering som flerdimensjonalt, hvor mange opplever kombinasjoner av positiv og negativ orientering. En typologi viser hvordan kombinasjonene kan komme til utrykk i form av fire typer uenighetsorientering: debatterende, situasjonsbasert deltakelse, unnvikende og ikkedeltakende. Avhandlingen viser også at demokrati- og medborgerskapsopplæring har mulighet til å påvirke unges relasjon til uenighet. Jeg tar utgangpunkt i to tilnærminger: et diskusjonsklima i klasserommet som stimulerer til diskusjon og uenig, og hyppig bruke at aktuelle politiske saker i undervisningen. Begge tilnærmingene viser sammenheng med lavere skår på konfliktskyhet. Ingen av de har signifikant sammenheng med debattsøking, som i stedet ser ut til å være tilknyttet variabler relatert til politisk engasjement. Diskusjonsklima viser også sammenheng med høyere grad av mestringsforventning for uenighet.