Bærekraft i NTNUs Campussamling: En casestudie om utviklingen av bærekraft i aktør-nettverk

Abstract

Sammendrag

Campussamlingen er et prosjekt med mål om å samle fagmiljøene på NTNU i området rundt Gløshaugen, for å bidra til tverrfaglighet og samarbeid mellom de ulike instituttene ved universitet. De siste årene har campussamlingen blitt kritisert for at de store bærekraftsambisjonene har blitt fjernet fra prosjektet. Formålet med denne studien er derfor å finne ut hvordan og hvorfor disse endringene skjer. Dette resulterte i følgende problemstilling:

Hvordan oversettes de tre dimensjonene av bærekraft i campussamlingen?

For å svare på problemstillingen ble aktør-nettverksteori brukt til å følge de viktigste aktørene i campussamlingen gjennom prosjektet. Som en del av dette arbeidet ble det gjennomført en casestudie, bestående av en dokumentstudie med totalt 21 dokumenter og åtte dybdeintervjuer med totalt 10 informanter. Det teoretiske rammeverket i studien har et hovedfokus på aktør-nettverksteori og den triple bunnlinjen, noe som blir supplert med teori om budsjett-, bærekrafts- og prosjektstyring. Casestudien og det teoretiske rammeverket danner utgangspunktet for oppgavens analyse og diskusjon.

Resultatene til studien viser hvordan fokuset på bærekraft endrer seg i løpet av prosjektperioden til campussamlingen. I starten av prosjektet er den miljømessige dimensjonen den viktigste aktøren og interessen i nettverket. Senere i prosjektet ser vi derimot at fokuset endres til den økonomiske og sosiale dimensjonen. Denne endringen virker å komme av det stadig endrende budsjettet, som i 2022 ble kuttet med nesten 50%. Interessen i nettverket handler nå om å redusere omfanget av prosjektet og kostnadskontroll, noe som styrket rollen til den økonomiske dimensjonen. På grunn av dette får også den sosiale dimensjonen styrket, rolle fordi sosiale tiltak ikke fører til merkostnader i prosjektet. Resultatene viser videre at campussamlingen kan deles inn i fire faser avhengig av hvor stort fokus det er på bærekraft i prosjektet. De fire fasene bidrar til å vise utviklingen av aktør-nettverket gjennom hvordan hovedaktøren endrer seg i løpet av prosjektperioden. I starten av prosjektet er det miljødimensjonen som er hovedaktøren, men etter det store budsjettkuttet tar den økonomiske dimensjonen over. Studien viser også hvordan ANT egner seg bedre enn for eksempel budsjett- og prosjektstyringsteori til å analysere komplekse prosjekter med et langt tidsperspektiv.

Abstract

Through this master’s thesis we have explored the construction project called “the campus-gathering” at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). The aim of the campus-gathering is to unite the different scientific communities at Gløshaugen, which according to NTNU, is meant to increase inter-faculty cooperation and unity between different fields of study. In recent years the projects sustainability ambitions have been lowered, which caused a great deal of criticism. This criticism has inspired our study, where we aim to explore the change of focus on the different dimensions of sustainability in the campus-gathering. This resulted in the following research question:

How are the three dimensions of sustainability translated during the campus-gathering?

Drawing from actor-network theory, this study follows different actors throughout the project, namely the three dimensions of sustainability. In order to do this, we have carried out a case study, including both a document analysis and in-depth interviews. The document analysis consists of public records concerning the campus-gathering, which is complemented by eight semi-structured interviews.

The theoretical framework of the study compiles of actor-network theory and the triple bottom line in addition to budget, sustainability, and project management.

Our findings show that the focus on the three dimensions of sustainability varies throughout the project. In the early phase of the project, environmental sustainability was by far the most important actor in the network. However, in the later stages our results suggest that the focus largely shifts to social and economic sustainability. This change seems to be caused by the varying and volatile budget, which in 2022 was reduced by almost 50 percent. After the budget cut the most important interest in the network became cutting costs, which made the social and economic factors in the project more important. Our findings also show the complexity in and the development of an actor-network, which we, in this study, have named “the projects four phases”. Lastly our findings suggest that actor-network theory is a more suitable method for studying large complex construction projects with many actors involved, compared to the typical framework-oriented analysis done in management accounting research.