The Loneliness of Leadership

Abstract

Denne masteroppgaven har undersøkt temaet ensomhet på arbeidsplassen blant toppledere (CEOer). Forskningen setter søkelys på toppledere og deres erfaringer med ensomhet i arbeidssammenheng, og undersøker dernest temaet på individ nivå. For å utforske temaet har vi utviklet tre forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene omhandler topplederens subjektive opplevelse av ensomhet i arbeidssammenheng, hvilke situasjoner som potensielt kan fremprovosere slik ensomhet og hvordan topplederne håndterer denne ensomheten. Studien er basert på fjorten toppledere i små og mellomstore bedrifter i Norge.

Funnene i studien viser at respondentene har opplevd situasjonsbasert ensomhet, men ikke personlighetsbasert ensomhet. Denne situasjonsbestemte ensomheten oppstod ofte i situasjoner som innebærer saker med konfidensialitet, beslutningstaking, endringsprosesser og når topplederne måtte stå alene i stormen. Ifølge funnene skyldes opplevelsen av ensomheten naturlige aspekter ved lederrollen som et stort ansvar, viktige beslutninger og det å være alene i selve situasjonen. Derfor aksepterte flere av topplederne i studien ensomheten på jobb, da den ble opplevd som forventet. For å håndtere situasjonsbestemt ensomhet på jobb, brukte topplederne i denne studien ulike håndteringsstrategier. Strategiene funnet i studien var avkobling fra jobb, bruk av støttenettverk og aksept av ensomhet i rollen. Funnene går igjen på tvers av respondenter, til tross for at de jobbet i ulike bransjer, var av ulikt kjønn og hadde ulik mengde ledererfaring.

Denne studien bidrar til litteraturen om ensomhet blant ledere. For det første gir våre funn, sammen med eksisterende litteratur, et interessant innblikk i hvordan norske toppledere reflekterer rundt ensomhet i arbeidssammenheng. Her bidrar særlig studien med å kun sette søkelys på toppledere sin opplevelse av ensomhet på arbeidsplassen. For det andre har oppgaven fremhevet hvordan situasjonsbetinget ensomhet kan være vanligere blant ledere. Spesifikke situasjoner som kan øke ensomheten på arbeidsplassen blant toppledere har blitt identifisert. Å forstå disse situasjonene kan gi både toppledere og individer rundt lederen en bedre forståelse av hvilke situasjoner man skal følge opp ekstra. Dernest kan funnene virke preventivt mot ensomhet på jobb blant toppledere. I tillegg har oppgaven funnet motsetninger med eksisterende litteratur angående effekten av nære relasjoner på jobb for toppledere. Til slutt er mestringsstrategier for ensomhet på arbeidsplassen diskutert, noe som kan gi nyttig innsikt som kan benyttes av toppledere og deres støttenettverk i ensomme situasjoner på arbeidsplassen i fremtiden.

This master’s thesis examined the topic of workplace loneliness among CEOs. The research focuses on CEOs, emphasizing an individual level of research. To address the research topic, the thesis poses three research questions. The research questions explored the CEOs’ subjective experience of workplace loneliness, identified situations that may trigger the feeling of workplace loneliness and how the participating CEOs cope with workplace loneliness. Fourteen CEOs representing small to medium-sized companies in Norway were interviewed for the study.

Our findings reveal that the CEOs interviewed had encountered state loneliness at work, yet none have exhibited trait loneliness. State loneliness often occurred in situations such as confidentiality cases, decision making, change management processes and when the CEOs had to face adversity alone. Due to the nature of the CEO role, which involves high responsibility, decision-making, and being alone in the moment, our participants often accepted workplace loneliness as part of their role. To cope with the workplace loneliness in these situations, the CEOs in the study used disconnection techniques, utilized their support network, in addition to accepting the loneliness. These findings were consistent among the fourteen participants, despite different sectors, different genders, and different years of experience as CEO.

This empirical research contributes to the literature on leader loneliness in the workplace in several ways. First, our findings combined with existing theory, provide interesting insights into how Norwegian CEOs reflect on workplace loneliness. This contributes to the literature by shedding light strictly on the CEOs’ experiences of workplace loneliness. Secondly, the thesis has highlighted how state loneliness can be more common among leaders. Specific situations that might increase workplace loneliness among CEOs have been identified. Understanding these situations provides both CEOs and individuals around them with insights regarding what to be aware of, which might help in prevention. Additionally, the thesis has found contradictions with the existing literature regarding the effect of close relationships at work for CEOs. Lastly, coping strategies for workplace loneliness are listed and discussed, providing useful insights that can be utilized by CEOs and their support networks in lonely situations in the future.