Et fagfelt i endring - arkivteoriens fagspråklige utvikling de siste 30 årene

Abstract

Digitaliseringen har hatt store konsekvenser for det meste av hverdagen de siste 30 årene. Arkivsektoren er intet unntak i denne sammenhengen. Teknologiske nyvinninger har endret hvordan man jobber med arkiv, hvordan arkivmaterialet bevares og hvordan det blir tilgjengeliggjort. I denne oppgaven vil utviklingen i arkivfaget fra slutten av 80- tallet/begynnelsen av 90-tallet diskuteres ved å fokusere på hvordan denne samfunnsmessige omveltningen har påvirket fagspråket. Ved hjelp av tekst- og diskursanalyse har jeg undersøkt blant annet arkivloven, som ble vedtatt på 90-tallet, og NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø. I løpet av dette arbeidet har flere sentrale begrep blitt identifisert, analysert og diskutert opp mot den større sosiale konteksten som språket befinner seg i. Analysen ser på begrepene: arkiv, arkivar, bevare, bevis, dokument og proveniens. Resultatet viser at det for alle disse begrepene har forekommet endringer i definisjon, bruk eller forståelse i ulik grad. Videre diskusjon viser også at det er flere ulike årsaksforklaringer som kan gi innsikt i hvorfor begrepene har utviklet seg i den retningen de har.

Digitalisation has greatly affected the day-to-day life for the past 30 years. In this context the archives have not been spared the influence, and technological innovation has changed the work process, the process of preserving records, and how these records are made available for later use. This assignment will explore the development of archival theory from the late 80s/early 90s by investigating how this societal change has affected the terminology within the field. I have utilised text and discourse analysis as a tool to examine Archives Akt (arkivloven) and NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø, among others. During the course of this process several central terms were identified, analysed og discussed in the greater societal context that the language belongs in. The analysis is based on the terms: arkiv (archive), arkivar (archivist), bevare (preserve), bevis (evidence), dokument (record) and proveniens (provenance). The result show that all of these terms in one way or another have experienced a change in definition, use, or a change in content in varying degrees. Further discussion also showed that there are different causes that can explain and provide insight into why these terms have evolved the way they have.