En kvalitativ studie om bruken av økonomisk styringsinformasjon som verktøy for samhandling og praksisendringer ved et norsk sykehus

Abstract

Denne oppgaven studerer en prosjektgruppe ved en kirurgisk poliklinikk, som har gjennomført praksisendringer for å redusere ventelister og antall fristbrudd. Tidligere litteratur har problematisert klinikeres forhold til økonomi (Jacobs, 2005), og vi har i denne oppgaven studert hvordan økonomer samhandler med andre faggrupper ved bruk av økonomisk styringsinformasjon. På bakgrunn av dette har vi definert følgende problemstilling:

Hvordan samhandler økonomer med andre faggrupper ved et norsk sykehus for å oppnå praksisendringer ved bruk av økonomisk styringsinformasjon?

For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en casestudie av en prosjektgruppe ved et mellomstort norsk sykehus. Prosjektgruppen inkluderte aktører med ulik faglig bakgrunn som representerer ulike logikker. For å få innsikt i hvordan prosjektgruppen samhandler, ble det gjennomført både intervjuer og en observasjon. Dataen ble analysert i lys av institusjonelle logikker, og basert på det konseptuelle rammeverket om pragmatisk konstruktivisme.

Våre funn tyder på at økonomisk styringsinformasjon, tilpasning av kommunikasjon og tillit mellom aktørene er viktig for samhandling. Den økonomiske styringsinformasjonen danner et faktagrunnlag for en felles virkelighetsforståelse, som muliggjør praksisendringer. For å skape disse endringene observerte vi en gjensidig oversettelse mellom klinikere og økonomer. Klinikerne ble inkludert i utformingen av styringsinformasjonen, og økonomene oversatte informasjonen ved å knytte den til klinisk praksis. Det fremkommer også at graden av tillit mellom aktørene er sentralt, og er med på å legitimere økonomens rolle i samhandlingen. Gjennom samhandlingen opplevde aktørene at de jobbet sammen mot et felles mål, der verdien om å gi god pasientbehandling står i sentrum.

Disse funnene står i kontrast til tidligere forskning, som peker på hybridisering av aktører i helsesektoren. Vi finner at både økonomer og klinikere beholder egen identitet i samhandlingen, og at verdigrunnlaget er uendret. Forskjellen ligger i økonomenes kommunikasjonsstrategi, der en pedagogisk fremstilling av informasjonen benyttes for å skape forståelse blant klinikerne.

This thesis studies a project group at a surgical outpatient clinic, which has implemented changes in practice to reduce waiting lists and breach of deadlines. Previous literature has problematized clinicians' relationship towards management accounting information (Jacobs, 2005), and in this thesis we have studied how accountants interact with other professional groups when using management accounting information. Based on this, we have defined the following research question:

How do accountants interact with other professional groups at a Norwegian hospital to achieve changes in practice by using management accounting information?

To answer the research question, we conducted a case study of a project group at a medium- sized Norwegian hospital. The project group included participants with different professional backgrounds, representing various logics. To gain insight into how the group interacts, both interviews and an observation were conducted. The data was analyzed in light of institutional logics and based on the conceptual framework of pragmatic constructivism.

Our findings suggest that management accounting information, adaptation of communication, and trust between the participants are important for collaboration. Management accounting information forms a factual basis for a shared understanding of reality, enabling changes in practice. To create these changes, we observed a mutual translation between clinicians and accountants. Clinicians were included in the design of the management information, and accountants translated the information by linking it to clinical practice. It also emerges that the degree of trust between the participants is crucial and helps to legitimize the accountant's role in the interaction. Through the interaction, the participants felt that they were working together towards a common goal, where the value of providing good patient care is central.

These findings contradict previous research, which points to the hybridization of actors in the healthcare sector. We find that both accountants and clinicians retain their own identity in the interaction, and that their values remain unchanged. The difference lies in the accountant's communication strategy, where an educational presentation of the information is used to create understanding among the clinicians.