Grunnrente og skattlegging av ekstraordinær avkastning i den norske havbruksnæringen

Abstract

Oppgaven undersøker innføringen av grunnrenteskatten på havbruk i Norge. Fokuset i oppgaven knytter seg til redegjørelser av regelverket og om hvorvidt dette regelverket kan åpne for uønskede tilpasninger som et virkemiddel for å redusere skattegrunnlaget som er grunnlaget for beskatning. Grunnrenteskatten ble introdusert 28. september 2022 og har som mål å sikre at en større del av verdiskapningen fra havbruksnæringen tilfaller fellesskapet. I denne oppgaven analyseres skattepolitikkens økonomiske og juridiske aspekter opp mot næringens øvrige rammevilkår og verdikjede. Den kommer også inn på hvordan aktører i næringen kan reagere på og tilpasse seg den nye skatten. Problemstillingen som blir utforsket i denne oppgaven er: «Hvordan fungerer de innførte særreglene knyttet til grunnrenteskatt på havbruk i Norge, og hvilke mulige svakheter eller utfordringer knytter seg til det innførte regelverket?» Gjennom anvendelse av juridisk metode i vår tilnærming til det relevante lovverket og forarbeider, er oppgavens hensikt å klargjøre hvordan grunnrenteskatten er tenkt å fungere og på samme tid belyse de aktuelle utfordringer knyttet til det gjeldende lovverket. Samtidig klargjøres også måter aktørene i næringen kan tenkes å tilpasse seg for å minimere skattetrykket. Disse tilpasningene inkluderer strategier som tilpasninger rundt tidspunktet for skatteavregning, fastsettelse av skatteavregningspriser og det mye omtalte bunnfradraget. Funnene viser at grunnrenteskatten har potensial til å øke statens skatteinntekter betydelig, men at den innførte modellen for beskatning også skaper insentiver for uønskede tilpasninger. Det innførte regelverkets virkeområde og kompleksitet, skaper utfordringer for en effektiv og hensiktsmessig beskatning. Oppgaven konkluderer med at det kan være behov for strengere reguleringer og bedre overvåkningsmekanismer for å motvirke og hindre uønskede skattetilpasninger. Videre inneholder oppgaven også forslag til tiltak som kan være med på å bidra til å gjøre skattesystemet robust og mer nøytralt. En innføring av slike politiske tiltak vil kunne innebære en ny gjennomgang av skatten for å utbedre de punktene der den kommer til kort. Oppsummert konkluderer oppgaven på at de største utfordringene knytter seg til fastsettelsen av markedsverdien for settefisk og at det er innført et bunnfradrag i ordning og anbefaler at bunnfradraget fjernes i sin helhet. Oppgaven bidrar dermed til en dybdeforståelse av harmonien mellom skatterett og aktørenes i næringens adferd. Videre kaster oppgaven lys på innspill som kan være til hjelp for fremtidige reformer innenfor skattlegging av naturressurser i Norge.

This thesis investigates the introduction of the resource rent tax on aquaculture in Norway. The focus is on an explanation of the regulations and how these regulations could allow for extensive undesirable tax adjustments. The resource rent tax, introduced on September 28, 2022, aims to ensure that a larger portion of the value creation from the aquaculture industry benefits the community. The thesis analyzes the economic and legal aspects of the tax policy and how industry actors respond to and adapt to the new tax. The research question explored in this thesis is: "How do the introduced rules related to the resource rent tax on aquaculture in Norway function, and what weaknesses or challenges are associated with the implemented regulations?" Through the application of legal methodology on relevant legislation and preparatory works, the thesis uncovers several challenges with the current legal framework. It also reveals ways in which industry actors might adapt to minimize their tax burden. These adaptations include strategies such as adjustments around the basic allowance and the timing of tax settlements. The findings show that while the resource rent tax has the potential to significantly increase government tax revenues, but it also creates incentives for undesirable adjustments. The complexity and discretionary nature of the introduced regulations pose challenges for effective and appropriate taxation. The thesis concludes that there could be a need for stricter regulations and better monitoring mechanisms to prevent undesirable tax adjustments. Proposed political measures to make the tax system robust and fairer includes a new review of the tax to address its shortcomings and the complete removal of the basic allowance. Thus, the thesis contributes to a deeper understanding of the harmony between tax law and the behavior of actors in the industry. Furthermore, it sheds light on insights that can be useful for future reforms in the taxation of natural resources in Norway.