CCS en overgangsteknologi Et casestudie av karbonfangst- og lagringsprosjektet på Heimdal Varmesentral som en politisk klimastrategi

Abstract

Karbonfangst- og lagring forkortes som CCS betraktes som en overgangsteknologi, med potensialet til å anvendes og brukes for ulike industrielle prosesser slik som kraft, sement, og stål -produksjon. For å fange klimagasser som forekommer av slike aktiviteter, kan CCS bidra til å redusere utslippene betydelig og dermed begrense den globale oppvarmingen. I motsetning til fornybare energikilder som ofte har et mer langsiktig etableringsformål, så er de forutnevnte implikasjonene til overgangsteknologien, at det bare skal være midlertidig vei mot det endelige grønne skiftet. Slik sett, forutsier slike CCS visjoner at dette er en klimamitigerings-strategi, som referer til tiltak som iverksettes for å forhindre eller redusere utslipp.

Siden 2020, har CCS emnet vært fremtredende for Statkraft Varme sin fjernvarmevirksomhet, etabler på Sluppen i Trondheim kommune. Her drives fjernvarmen av et avfallsforbrenningsanlegg, som tar imot avfall fra kommuner i hele Midt-Norge. Noe som gjør at det er fundamentalt knyttet opp mot forbrukersamfunnet. Politikerne i kommunen har bidratt med å formidle dette CCS budskapet, som speiler et tydelig klimaengasjement, ikke bare i kommunen, men også i politikken på det nasjonale styringsnivået Imidlertid er ikke etableringen av CCS på Heimdal Varmesentral gitt. Omstendighetene i rundt prosjektet strekker seg langt over det operative forbrenningsanlegget på Heimdal Varmesentral og kommunes sine administrative grenser. Spørsmål om et endelig lagringslokale, sikre effektivt regionalt samarbeid for infrastruktur, og et endelig lagringspunkt. Alle slike momenter grunner i forutsetningen av en levedyktig forretningsmodell. Til tross for denne usikkerheten har Statkraft Varme formalisert et valg om å satse.

I dette studiet tok man utgangspunkt i de politiske beskrivelsene av CCS. Det ble foretatt et dokumentstudie og seks intervju med representanter for Statkraft Varme, Trondheim kommune, Trondheim renholdsverk og miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, hvor jeg ønsker å utvide forståelsen av hvilke interesser som har drevet frem dette satsingsvalget, og hva som potensielt kan bli oversett når det er snakk om å ta gode klima-styrings valg. Hovedfunnene viser til relevansen av styringsdynamikken i poltikken som opptrer på ulike tid-stadier og myndighetsnivåer.

Carbon capture and storage, abbreviated as CCS, is considered a transitional technology with the potential to be used for various industrial processes such as power, cement, and steel production. To capture greenhouse gases emitted from such activities, CCS can significantly reduce emissions and thus limit global warming. Unlike renewable energy sources, which often have a long-term establishment goal, the mentioned implications of the transitional technology suggest that it is only a temporary measure towards the ultimate green transition. In this context, such CCS visions predict that this is a climate mitigation strategy, referring to measures implemented to prevent or reduce emissions.

Since 2020, the topic of CCS has been prominent for Statkraft Varme's district heating operations, established at Sluppen in Trondheim municipality. Here, the district heating is powered by a waste incineration plant that receives waste from municipalities across central Norway, making it fundamentally linked to the consumer society. The politicians in the municipality have helped convey this CCS message, reflecting a clear climate commitment, not only within the municipality but also in national policy. However, the establishment of CCS at Heimdal Varmesentral is not a given. The circumstances surrounding the project extend far beyond the operational incineration plant at Heimdal Varmesentral and the administrative boundaries of the municipality. Questions about a final storage site, ensuring effective regional cooperation for infrastructure, and a final storage point are all contingent upon the premise of a viable business model. Despite this uncertainty, Statkraft Varme has formalized a decision to pursue this endeavor.

This study is based on political descriptions of CCS. A document study and six interviews were conducted with representatives from Statkraft Varme, Trondheim municipality, Trondheim Renholdsverk, and the environmental organization Framtiden i våre hender, aiming to expand the understanding of the interests driving this decision and what might potentially be overlooked when making sound climate governance choices. The main findings point to the relevance of governance dynamics in politics that occur at different time stages and levels of authority.