Risikovurdering av inndendørs buldring i skolen: En kvalitativ studie av fem læreres perspektiver og oppfatninger

Abstract

Dagens læreplan beskriver viktigheten av å tilby elevene en variert undervisning som skal stimulere til livslang bevegelsesglede. Dette betyr også at elevene må få oppleve et bredt spekter av aktiviteter. Samtidig skal elevene også få rom til å utfordre seg og tøye sine egne grenser. Dette gjør at en aktivitet som buldring kan være relevant å ta inn i undervisningen. Til tross for dette vet man at aktiviteter som denne ikke får mye plass i timene.

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hvordan lærere vurderer risikoen ved innendørs buldring i kroppsøving. For å undersøke dette ble 5 lærer i grunnskolen intervjuet, hvor lærerne hadde varierende erfaring med buldring. For å undersøke hvordan de vurderer risikoen har jeg sett på relevant teori og forskning som kan vise skademekanikk, skadeomfang og skadesansynlighet innen buldring. Videre har jeg sammenlignet dataen fra intervjuene opp dette for å se om lærerene sin opplevde og vurderte risiko samsvarer med de faktiske forhold. For å forklare funnene har jeg brukt sosial konstruksjonisme som teoretisk rammeverk.

Gjennom diskusjonen kommer det frem at alle deltakere opplever buldring som en aktivitet med lav risiko. De deltakerne med mest erfaring klarer å beskrive risikomomenter med nyansert og detaljert enn de med mindre erfaring. Tiltakene de har iverksatt i undervisningen for å redusere risikoen er i hovedsak å samle elevene i forkant av buldringen for å snakke med dem. I disse samtalene er det i hovedsak fokus på å redusere risikoen for og ved fall, og at elevene ikke skal falle oppå hverandre. Disse funnene sees i lys av sosial konstruksjonsteori, noe som er med på å vise hvorfor og hvordan erfaring påvirker risikooppfatning og tiltak. Ingen av deltakerne beskrev risiko som en begrensende faktor for å ha buldring i undervisningen. Det som kom frem som begrensende var pris, tidsbruk og transport. Noen av deltakerne hadde gjennom eget initiativ klart å etablere avtaler med klatresenterne for å få til gunstigere priser, noe som viser at det er mulig å få inn buldring i kroppsøvingsfaget.

In the Norwegian curriculum today the importance of offering students a varied education that stimulates lifelong enjoyment of movement is described. This also implies that the students need to experience a big variety of activities. At the same time, the students must be given room to challenge themselves and stretch their own limits. This means that an activity such as bouldering can be relevant to be included in teaching. Despite this, it is known that activities such as this do not get much space in the lessons.

The purpose of this assignment was to investigate how teachers assess the risk of indoor bouldering in physical education. To investigate this, 5 primary school teachers with varying experience with bouldering was interviewed. To investigate how they assessed the risk, I have looked at relevant theory and research that can show damage mechanics, extent of damage and likelihood of damage in bouldering. Furthermore, the data from the interviews have been compared to the previous research to see if the risk percieved and assessed by the teachers in this study match the actual conditions. To explain the findings, I have used social constructionism as a theoretical framework.

Through the discussion, it emerges that all participants experience bouldering as a lowrisk activity. The participants with the most experience are able to describe risk factors with more nuance and detail than those with less experience. The measures they have implemented in teaching to reduce the risk are mainly to gather the students ahead of the crash to talk to them. In these conversations, the focus is mainly on reducing the risk of, and in the event of falling, and that students should not fall on top of each other. These findings are seen in the light of social construction theory, which helps to show why and how experience affects risk perception and measures. None of the participants described risk as a limiting factor for having bouldering in teaching. The limiting factors were price, time spent, and transport. Some of the participants had, through their own initiative, managed to establish agreements with the climbing centers in order to get more favorable prices, which shows that it is possible to introduce bouldering into the physical education subject.