Strategisk partnerskap – fordeler, ulemper og anbefalinger

Abstract

Strategisk partnerskap er en gjennomføringsmodell som kjennetegnes ved langsiktig og gjentatt samarbeid over flere prosjekter. Formålet med dette er at prosjektene skal levere bedre enn om det ble opprettet en fullstendig ny prosjektorganisasjon for hvert prosjekt. Konflikter og motstridende interesser regnes gjerne som byggebransjens største utfordringer. Strategisk partnerskap blir antatt å være en tilnærming som kan lempe på disse utfordringene.

Det er forsket lite på strategiske partnerskap i byggebransjen sammenlignet med andre bransjer. Forskningslitteraturen etterspør mer kunnskap om strategiske partnerskap, særlig mellom andre aktører enn byggherre og entreprenør. Denne studien vil fylle et kunnskapshull ved å undersøke strategisk partnerskap mellom byggherre og byggherreombud, et forhold det ikke er lyktes i å oppdrive forskning om. Studiens problemstilling er hvordan strategiske partnerskap kan utnyttes bedre, og dette vil undersøkes gjennom følgende forskningsspørsmål:

• FS1: Hvordan påvirkes relasjonen mellom byggherre og byggherreombud av strategisk partnerskap? • FS2: Hva er effekten av dette?

En litteraturstudie ble gjennomført for å etablere teoretisk grunnlag, kartlegge forskningen på området og å avdekke kunnskapshull. En casestudie ble gjennomført med både dokumentstudie og semi-strukturerte intervjuer. Dokumentstudien ga god informasjon om casen, dets prosjekter og dets kontrakter, men lyktes ikke i å fremskaffe kvantitative resultater. Ni intervjuer ble gjennomført, hvilket ga god innsikt i hvordan det strategiske partnerskapet praktiseres, samt hvilken effekt dette har.

Det fremkom at det strategiske partnerskapet mellom byggherre og byggherreombud er preget av lite formaliteter. Det benyttes enkle kontrakter, uformell kontraheringsprosess og intet mandat. Byggherreombudet involveres veldig tidlig, og kontinuitet anses som essensielt. Relasjon og tillit er veldig viktig, men trumfer ikke behovet for kvalifikasjoner.

Dette medfører en rekke fordeler, slik som bedre kontinuitet, økt gjensidig forståelse, bedre kommunikasjon, bedre utnyttelse av kompetanse, stor tillit, bedre relasjon og mer målrettet arbeidsinnsats. Ulempene er hovedsakelig at andre aktører er skeptiske til partenes tette forhold, at byggherre har redusert frihet til å velge byggherreombud, at byggherrens samarbeidspartnere ikke nødvendigvis ønsker å forholde seg til det strategiske partnerskapet, og at byggherrens nettverk og rekkevidde innskrenkes.

Basert på fordelene og ulempene foreslås det fem tiltak som forhåpentlig kan bidra til at partene får enda mer utbytte av strategiske partnerskap. Disse er:

• Gjensidig streben etter å bidra til nye prosjekter for de andre partene. • Fokus på kompetansebygging. • Besørge tilgjengeligheten av etterspurt ekspertise. • Mer fokus på det kommende i det langsiktige samarbeidet. • Strategisk partnerskap kan være særlig hensiktsmessig for ensrettede selskaper.

I tillegg til masteroppgaven har arbeidet ført til en vitenskapelig artikkel som er godkjent for publisering på konferansen The 32nd Annual Conference of the International Group for Lean Construction.

Strategic partnerships are a project delivery model characterized by long-term and repeating collaboration lasting for several projects. The purpose of this is for the projects to perform better than if a completely new project organization was put together for each project. Conflicts and conflicting interests are often considered the construction industry’s largest challenges. Strategic partnerships are assumed to be an approach that might alleviate these challenges.

Strategic partnerships in the construction industry are little researched compared to other industries. The scientific literature calls for extended knowledge about strategic partnerships, especially for other relations than client and contractor. This study will fill this knowledge gap by researching a strategic partnership between a client and a client’s agent, an apparently unresearched relationship. The purpose of the study is to reveal how clients and client’s agents can organize better strategic partnerships. This will be investigated through the following research questions:

• RQ1: How does strategic partnership affect the relationship between client and client’s agent? • RQ2: What is the effect of this?

A literature review was conducted to establish a theoretical framework, to find the research’s state-of-the-art, and to reveal knowledge gaps. A case study was conducted with both document study and semi-structured interviews. The document study provided good information about the case, its projects and its contracts, but did not succeed in obtaining quantitative results. Nine interviews were conducted, which provided deep insight into how the strategic partnership is practiceds, and what effect it has.

It became evident that the strategic partnership between the client and the client ombudsman is characterised by few formalities. There are used simple contracts, an informal contracting process and no mandates. The client’s agent gets involved in a very early phase, and continuity is considered essential. Relationship and trust are very important, but do not trump the need for qualifications.

This results in a number of benefits, such as better continuity, increased mutual understanding, better communication, better utilization of competence, great trust, better relations, and more targeted work efforts. The disadvantages are mainly other clients’ scepticism regarding the parties’ relational bonds, the client’s decreased freedom to choose client’s agent, that the client’s business partners do not necessarily want to consider the strategic partnership and that the client’s network and range are restrained.

Based on the advantages and disadvantages, five measures are proposed, that hopefully can contribute to the parties benefiting even more from strategic partnership. These are:

• Mutually contributing to new projects for the other party. • Focusing on competence development. • Ensuring availability of demanded expertise. • Focusing more on the upcoming in the long-term collaboration. • Strategic partnerships may be more suitable for actors with homogenous projects.

In addition to the master’s thesis, the work has led to a scientific article that has been accepted and will be published at The 32nd Annual Conference of the International Group for Lean Construction.