Show simple item record

dc.contributor.advisorMyren-Svelstad, P.E.
dc.contributor.authorTurbækmo, T.K.
dc.date.accessioned2024-09-11T17:21:21Z
dc.date.available2024-09-11T17:21:21Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187873474:46825450
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3151560
dc.description.abstractI alt og alle kan en «lese» kjønn. Det å ha biologisk kjønn fører med seg forventninger til hvordan en er og opptrer som menneske. Kjønn er et kulturelt betydningssystem som kan brukes til å kategorisere menneskers kropper. Videre kan fenomener kategoriseres som kvinnelighet eller mannlighet. I denne oppgaven viser jeg muligheter kritisk lesing med kjønn som innfallsvinkel, kan belyse av kjønnsnormer, kjønnsidentitet og maktforhold, i sakprosatekst. Siden kritisk arbeid i større grad er knyttet til skjønnlitteratur, er det derfor interessant å undersøke sakprosatekst med et kritisk blikk for kjønn. Læreverk er tekster med stor makt og innflytelse, der dem leses og brukes av mange. I denne oppgaven undersøker jeg derfor sakprosatekst i et læreverk, der jeg ser hvordan læreverket legger til rette for kjønnsperspektiver. Oppgaven er en innholdsanalyse, med denne problemstillingen: Hvordan legger NORSK5 til rette for kritisk arbeid med kjønn, i to utvalgte sakprosatekster? For å svare på problemstillingen gjør jeg en multimodal analyse av sakprosatekstene. I dette arbeide vil multimodalsteori slik Anne Løvland (2010, 2010b, 2011) presenterer det, være sentral. Funn fra den multimodale analysen vil bli knyttet opp til teori som belyser kjønn som betydningssystem. Teoriene som jeg i størst grad støtter meg til for å belyse kjønn er; Judith Butler med sin teori om performativitet (Bondevik & Rustad, 2006), Hanne Haavind (2000) med sin teori om kjønn som kode og Anne Eriksen, Ellen Krefting og Anne B. Rønning (2012) sin teori om eksempelets makt. Med dette viser jeg hvordan sakprosatekstene kan leses kritisk med kjønn som innfallsvinkel. Videre undersøker jeg oppgaver knyttet til sakprosatekstene og hva lærerveiledninga sier om arbeid med sakprosatekstene. Jeg undersøker også hvordan kjønn som innfallsvinkel til kritisk lesing, kan legitimeres i både overordnet del av læreplanen og i læreplanen for norsk. Der jeg kobler kjønn opp til begreper som mangfold, identitet, likeverd og likestilling. I tillegg lener jeg meg til teori om ulike pedagogiske retninger som bidrar til å belyse kjønn som tema, i møte med elever.
dc.description.abstractIn everything and everyone, you can "read" gender. Having biological sex brings with it expectations of how you are and behaves as a human being. Gender is a cultural system of meaning that can be used to categorize people's bodies. Furthermore, phenomena can be categorized as femininity or masculinity. In this thesis, I show the possibilities of critical reading with gender as an approach, can shed light on gender norms, gender identity and power relations, in non-fiction text. Since critical work is to a greater extent linked to fiction, it is therefore interesting to examine non-fiction text with a critical eye for gender. Textbooks are texts with great power and influence, where they are read and used by many. In this thesis, I therefore examine non-fiction text in a textbook, to see how the textbook facilitates gender perspectives. The thesis is a content analysis, with this research question: How does NORSK5 facilitate critical work with gender, in two selected non-fiction texts? To answer the research question, I do a multimodal analysis of the non-fiction texts. In this work, multimodal theory, as presented by Anne Løvland (2010, 2010b, 2011), will be central. Findings from the multimodal analysis will be linked to theory that sheds light on gender as a system of meaning. The theories that I rely on to the greatest extent to shed light on gender are; Judith Butler with her theory of performativity (Bondevik & Rustad, 2006), Hanne Haavind (2000) with her theory of gender as a code and Anne Eriksen, Ellen Krefting and Anne B. Rønning (2012) theory of the power of example. With this, I show how the non-fiction texts can be read critically with gender as an approach. Furthermore, I examine assignments related to the non-fiction texts and what the teacher's guide says about working with the non-fiction texts. I also examine how gender as an approach to critical reading can be legitimized in both the overall part of the curriculum and in the curriculum for Norwegian. Where I connect gender to concepts such as diversity, identity and equality. In addition, I lean on theory about different pedagogical directions that help to shed light on gender as a topic, in relation with students.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKjønnsperspektiver i læreverk
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record